Hva er regnskap?

Regnskap er den systematiske registreringen, klassifiseringen og rapporteringen av en virksomhets økonomiske transaksjoner. Regnskapet viser hva virksomheten har tjent (resultatregnskapet), hva den eier og skylder (balansen) og hvordan pengene har beveget seg (kontantstrømmen).

Kort fortalt består regnskap av to deler:

• Bokføring: Løpende registrering av hvert salg, kjøp, lønnsutbetaling og betaling med dokumentasjon (bilag). Alle næringsdrivende har bokføringsplikt.
• Årsregnskap: Sammenstilling av bokføringen til resultatregnskap, balanse og noter ved årets slutt. Aksjeselskaper og andre regnskapspliktige må sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret innen 31. juli.

Enkelt eksempel

En frisør selger en klipp for 625 kr inkludert 25 % merverdiavgift, og kunden betaler med kort. I regnskapet blir det slik:

Inntekten på 500 kr havner i resultatregnskapet, mens pengene i banken og avgiftsgjelden til staten havner i balansen. Et regnskapsprogram som ReAI gjør denne posteringen automatisk når salget registreres.

Denne artikkelen går gjennom regnskapets kjernekomponenter, fra de grunnleggende prinsippene til norske rapporteringskrav.

For å sikre pålitelig og troverdig finansiell rapportering, er det avgjørende å følge god regnskapsskikk , som omfatter både tekniske standarder og etiske prinsipper for kvalitetsregnskap.

Aiak har en egen gjennomgang av revisjon og revisjonsplikt for norske selskaper.

Seksjon 1: Regnskapets Konseptuelle Rammeverk

Det konseptuelle rammeverket for regnskap er et sett med prinsipper og antakelser som danner grunnlaget for finansiell rapportering. Dette rammeverket sikrer at regnskapet er konsistent, sammenlignbart og pålitelig.

1.1 Den grunnleggende Regnskapsligningen

Kjernen i all regnskapsføring er den fundamentale ligningen som definerer en virksomhets finansielle stilling:

Eiendeler = Gjeld + Egenkapital

• Eiendeler (Assets): Økonomiske ressurser kontrollert av enheten som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler. Les mer om hva en eiendel er og hvordan den klassifiseres.
• Gjeld (Liabilities): Eksisterende forpliktelser for enheten som stammer fra tidligere hendelser, og hvis oppgjør forventes å medføre en utstrømming av ressurser.
• Egenkapital (Equity): Restinteressen i eiendelene til enheten etter fradrag for all gjeld.

1.2 Regnskapsprinsipper (GAAP & IFRS)

Generelt aksepterte regnskapsprinsipper (GAAP) og International Financial Reporting Standards (IFRS) er de to dominerende standardene for finansiell rapportering. Mens GAAP primært brukes i USA, er IFRS den globale standarden som brukes av over 140 land, inkludert Norge for børsnoterte selskaper. Begge har som mål å sikre transparens og sammenlignbarhet i finansiell rapportering.

I Norge har vi utviklet et omfattende system av norske regnskapsstandarder som kombinerer internasjonale standarder med nasjonale tilpasninger, administrert av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).

Seksjon 2: Regnskapssyklusen

Regnskapssyklusen er en systematisk, åtte-trinns prosess som sikrer nøyaktig og konsistent finansiell rapportering.

1. Identifisere Transaksjoner: Analysere kildedokumenter (fakturaer, kvitteringer) for å identifisere økonomiske hendelser. Systematisk bilagsføring sikrer at alle transaksjoner dokumenteres korrekt fra start. I moderne detaljhandel automatiseres denne prosessen ofte gjennom datakasse (kassasystem) , som genererer elektroniske bilag og integrerer direkte med regnskapssystemet.
2. Journalføring: Registrere transaksjoner i en journal ved hjelp av dobbelt bokholderi.
3. Bokføring i Hovedbok: Overføre journalposter til hovedbokskontoer som er organisert etter kontoplanen . Dette steget krever kontering - den systematiske prosessen med å tildele riktige kontonummer til hver transaksjon. Dette er kjernen i bokføring og krever systematisk registrering av alle transaksjoner.
4. Utarbeide Råbalanse: En liste over alle hovedbokskontoer og deres saldi for å verifisere at debet er lik kredit.
5. Registrere Justeringsposter: Periodiseringer og utsatt inntekt/kostnad for å justere for transaksjoner som ikke er fullført.
6. Utarbeide Justert Råbalanse: En ny råbalanse etter justeringsposter.
7. Utarbeide Finansregnskap: Oppstilling av resultatregnskap, avslutningsbalanse og kontantstrømoppstilling.
8. Avslutte Kontoer: Nullstille midlertidige kontoer (inntekter, kostnader, utbytte) til egenkapitalen.

Seksjon 3: Dobbelt Bokholderis Prinsipp

Dobbelt bokføring er et fundamentalt konsept der hver transaksjon har en dobbel effekt. For hver transaksjon må summen av debetposteringer være lik summen av kreditposteringer. For en omfattende forklaring av dette systemets prinsipper, historie og praktiske anvendelse, se vår detaljerte guide til dobbel bokføring .

3.1 Debet og Kredit: T-Kontoen

T-kontoen er et visuelt hjelpemiddel for å forstå debet og kredit. Debet (fra latin debere, “å skylde”) er venstre side, og kredit (fra latin credere, “å betro”) er høyre side. Se flere eksempler i guiden om debet og kredit .

Reglene for debet og kredit varierer avhengig av kontotype, og disse kontotypene er systematisk organisert gjennom kontoklasser :

• Eiendelskontoer: Øker med debet, reduseres med kredit.
• Gjeldskontoer: Reduseres med debet, øker med kredit.
• Egenkapitalkontoer: Reduseres med debet, øker med kredit.
• Inntektskontoer: Reduseres med debet, øker med kredit.
• Kostnadskontoer: Øker med debet, reduseres med kredit.

Seksjon 4: Finansregnskapet

Finansregnskapet er sluttproduktet av regnskapssyklusen og gir et øyeblikksbilde av en virksomhets økonomiske helse.

4.1 Resultatregnskapet (Income Statement)

Viser virksomhetens finansielle resultater over en periode. Det presenterer inntekter , driftskostnader og andre kostnader, samt resulterende overskudd eller tap. En viktig del av resultatregnskapet er driftsregnskapet , som fokuserer spesifikt på de operative inntektene og kostnadene fra kjernevirksomheten, og gir verdifull innsikt i bedriftens operative lønnsomhet.

4.2 Balansen (Balance Sheet)

Balansen gir en oversikt over virksomhetens eiendeler, gjeld og egenkapital på et bestemt tidspunkt. Den er en direkte representasjon av regnskapsligningen og et av de viktigste finansielle dokumentene for å forstå en virksomhets økonomiske stilling. For en dyptgående forklaring av balansens struktur, komponenter og praktiske anvendelse, se vår omfattende artikkel Hva er balanse i regnskap? .

For å forstå alle aspektene ved regnskapsføring og analyse av balansen, inkludert regnskapsprinsipper, verdivurdering og praktisk håndtering, anbefaler vi vår detaljerte guide om balanseregnskap .

For å sikre klarhet og konsistens i presentasjonen, er korrekt avrunding i regnskap avgjørende for å opprettholde regnskapets kvalitet og overholdelse av lovkrav.

4.3 Kontantstrømoppstillingen (Cash Flow Statement)

Kontantstrømoppstillingen rapporterer kontantstrømmene fra drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter over en periode. Den gir innsikt i hvordan en virksomhet genererer og bruker kontanter og er kritisk for å forstå virksomhetens likviditet og finansielle helse.

Kontantstrømoppstillingen skiller seg fra resultatregnskapet ved at den fokuserer på faktiske kontantbevegelser i stedet for periodiserte inntekter og kostnader. Endringer i arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) er en viktig komponent i kontantstrømmen fra drift.

4.4 Saldobalanse

Saldobalansen er ikke en del av det offisielle årsregnskapet, men et kritisk internt kontrollverktøy. Det er en liste over alle kontoer i hovedboken med deres endelige debet- eller kreditsaldo. Formålet er å bekrefte at den totale debetsummen er lik den totale kredittsummen, noe som sikrer den matematiske nøyaktigheten i bokføringen før de endelige rapportene utarbeides.

4.5 Noter til Årsoppgjøret

Noter er en integrert og kritisk del av finansregnskapet som gir detaljerte forklaringer og tilleggsinformasjon til tallene presentert i hovedoppstillingene. Noter er ikke bare en lovpålagt rapporteringskomponent, men også et essensielt verktøy for å sikre transparens og forståelse av selskapets økonomiske stilling.

Noter tjener flere viktige formål:

• Oppfyllelse av lovkrav - sikrer compliance med regnskapsstandarder
• Økt transparens - gir innsikt i regnskapsprinsipper og estimater
• Risikoinformasjon - beskriver finansielle og operasjonelle risikoer
• Beslutningsstøtte - gir investorer og kreditorer nødvendig detaljinformasjon

Seksjon 5: Avanserte og Spesialiserte Emner

Utover det grunnleggende, omfatter regnskap en rekke spesialiserte felt som krever dypere ekspertise.

5.1 Skatteregnskap

Dette feltet fokuserer på hvordan skattelovgivning påvirker en virksomhets regnskap. Det handler ikke bare om å betale riktig skatt, men også om strategisk planlegging for å minimere skattebyrden. Skatteregnskapet avviker ofte fra finansregnskapet på grunn av ulike regler for anerkjennelse av inntekter og kostnader.

• Permanente Forskjeller: Kostnader som aldri er fradragsberettigede (f.eks. visse representasjonskostnader).
• Midlertidige Forskjeller: Forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av eiendeler og gjeld som vil reverseres i fremtiden (f.eks. ulik avskrivningstakt for materielle eiendeler eller amortisering av immaterielle eiendeler).

For virksomheter innen naturressurssektorer som kraft og petroleum, kommer i tillegg grunnrenteskatt - en særskatt som krever spesialisert kunnskap om komplekse beregningsregler og rapporteringskrav.

En sentral del av skatteregnskapet er forståelsen av hvilke kostnader som er fradragsberettigede og reglene som gjelder for ulike typer fradrag. For en omfattende gjennomgang av alle kategorier av skattefradrag, dokumentasjonskrav og praktiske eksempler, se oversikten over fradrag for bedrift .

5.2 Revisjon

Revisjon er en uavhengig og systematisk gransking av en virksomhets regnskap. Målet er å uttale seg med en rimelig grad av sikkerhet om regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling og resultat. Revisjonsprosessen er avgjørende for å bygge tillit hos investorer, kreditorer og andre interessenter.

Revisjonsprosessen følger vanligvis fire hovedfaser:

1. Planlegging og Risikovurdering: Forstå virksomheten og dens omgivelser for å identifisere risikoer for vesentlig feilinformasjon.
2. Interne Kontroller: Vurdere og teste effektiviteten av selskapets interne kontrollsystemer. Forretningsføreren har det overordnede ansvaret for å etablere og opprettholde disse kontrollsystemene. En viktig del av dette arbeidet er avvikshåndtering, som sikrer at avvik identifiseres, analyseres og korrigeres systematisk. Et annet kritisk element er avstemming , som sikrer at regnskapsdata stemmer overens med eksterne kilder og interne kontroller.
3. Substanshandlinger: Detaljert testing av transaksjoner og saldi for å avdekke feil.
4. Rapportering: Avgi en revisjonsberetning som konkluderer med revisors funn.

Gjennom hele revisjonsprosessen dokumenterer revisorer sitt arbeid i arbeidspapirer, som utgjør grunnlaget for revisjonsuttalelsen og sikrer kvalitet og sporbarhet i revisjonsarbeidet.

5.3 Ledelsesregnskap vs. finansregnskap

Selv om begge henter data fra samme økonomisystem, tjener de to grenene av regnskap svært ulike formål.

• Finansregnskap: Er eksternt rettet og strengt regulert av standarder som IFRS eller GAAP. Det gir historisk informasjon til eksterne interessenter.
• Ledelsesregnskap: Er internt rettet og helt uregulert. Det gir fremtidsrettet informasjon til ledelsen for strategisk planlegging, budsjettering og operasjonell kontroll. Eksempler inkluderer kostnads-volum-resultatanalyser, budsjetter og avviksanalyser. Et viktig verktøy innen ledelsesregnskap er avdelingsregnskap, som fordeler kostnader og inntekter på ulike avdelinger for å måle lønnsomhet og effektivitet på avdelingsnivå.

5.4 Granskning (forensic accounting)

Dette er en høyt spesialisert nisje som anvender regnskaps-, revisjons- og etterforskningsferdigheter i juridiske saker. Granskere med regnskapskompetanse blir ofte tilkalt for å etterforske økonomisk svindel, verdsette eiendeler i ekteskapssaker, eller beregne økonomisk tap i forsikringskrav. De er “finansielle detektiver” som må kunne presentere sine funn på en klar og overbevisende måte i en rettssal.

Seksjon 6: Sentral rapportering i Norge

For selskaper som opererer i Norge, er det flere obligatoriske rapporteringer til myndighetene som er sentrale i regnskapsføringen. Disse sikrer korrekt skatte- og avgiftsinnkreving samt korrekte data til velferdsordninger. Alle disse rapporteringene bygger på prinsippet om egenmelding - selvrapportering hvor virksomheter selv har ansvar for å rapportere korrekte opplysninger til myndighetene.

6.1 MVA-meldingen (merverdiavgift)

Merverdiavgift (MVA) er en forbruksavgift som legges på de fleste varer og tjenester. For MVA-registrerte virksomheter er MVA-meldingen en periodisk rapport (vanligvis annenhver måned) som summerer opp utgående og inngående merverdiavgift.

Før meldingen sendes, bør MVA-kontoene stemmes av mot regnskapet. Se MVA-avstemming for små bedrifter .

• Utgående MVA: MVA som samles inn fra kunder ved salg.
• Inngående MVA: MVA som betales til leverandører ved kjøp.

Differansen mellom utgående og inngående MVA avgjør om selskapet skylder penger til staten eller har penger til gode.

6.2 Skattemelding og Skatteoppgjør

Alle næringsdrivende må årlig levere en skattemelding (tidligere selvangivelse) som danner grunnlaget for beregning av inntektsskatt. For næringsdrivende inneholder skattemeldingen en næringsspesifikasjon (tidligere næringsoppgave ), som viser resultat og balanse etter skattereglene. Fristen for aksjeselskaper og enkeltpersonforetak er 31. mai (i 2026 var den 1. juni fordi 31. mai var en søndag). Se skattemelding for bedrift for gjennomgangen steg for steg.

Etter at Skatteetaten har behandlet skattemeldingen, mottar virksomheten et skatteoppgjør. Dette dokumentet viser den endelige beregnede skatten og fastslår om man har betalt for mye (tilgodehavende) eller for lite (restskatt).

6.3 A-meldingen

A-meldingen er en månedlig, samordnet melding fra arbeidsgivere til NAV, SSB og Skatteetaten. Den er den praktiske gjennomføringen av A-ordningen, og inneholder informasjon om ansattes lønn, ytelser, arbeidsforhold og forskuddstrekk.

Formålet med A-meldingen er å forenkle rapporteringen for arbeidsgivere og gi myndighetene et mer nøyaktig og oppdatert datagrunnlag for:

• Beregning av arbeidsgiveravgift og skattetrekk.
• Pensjonsopptjening og rettigheter til ytelser fra NAV (f.eks. sykepenger, dagpenger).

6.4 CSRD - Bærekraftsrapportering

For de største norske foretakene er CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) en rapporteringsforpliktelse. Dette EU-direktivet, som implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen, krever omfattende rapportering om miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG).

CSRD gjelder foretak innenfor et nærmere definert virkeområde. EU har snevret inn dette i 2026, mens norsk gjennomføring og overgangsregler må kontrolleres særskilt. Pliktig rapportering etter ESRS attesteres med moderat sikkerhet; det er ikke samme sikkerhetsnivå som ordinær revisjon av årsregnskapet. I Norge har regjeringen fremmet Prop. 106 L (2025–2026) med forslag om at bærekraftsrapportering bare skal gjelde foretak med mer enn 5 milliarder kroner i salgsinntekt og over 1 000 ansatte. Forslaget er ikke vedtatt per september 2026.

Seksjon 7: Det digitale Økosystemet og Lovgivning

Moderne norsk regnskapsføring er dypt integrert med digitale plattformer og er strengt regulert av lovverket for å sikre kvalitet og etterprøvbarhet.

7.1 Altinn - Den digitale Motorveien

Altinn er Norges felles internettportal for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater. For regnskapsførere og bedrifter er Altinn den primære kanalen for å levere lovpålagte skjemaer som MVA-melding, skattemelding og A-melding.

Plattformen fungerer som en sentral hub som validerer og distribuerer data til riktig etat, noe som effektiviserer rapporteringsprosessene betydelig.

7.2 SAF-T: Standardisering for kontroll

SAF-T (Standard Audit File - Tax) er et standardisert XML-format for utveksling av regnskapsdata. Bokføringspliktige som har regnskapsopplysningene elektronisk tilgjengelig, må kunne levere en SAF-T-fil når Skatteetaten ber om det. Fra 1. januar 2027 er SAF-T Financial versjon 1.40 eneste gyldige versjon. Les mer i guiden hva er SAF-T .

Formålet er å gjøre bokettersyn og skattekontroll mer effektivt ved at dataene presenteres i et likt, maskinlesbart format, uavhengig av hvilket regnskapssystem bedriften bruker.

7.3 Bokføringsloven: Ryggraden i norsk regnskap

Bokføringsloven, med tilhørende forskrifter, setter de grunnleggende kravene til hvordan regnskapsinformasjon skal registreres, dokumenteres og oppbevares. Loven etablerer bokføringsplikten for norske virksomheter (bokføringsloven § 2) og bygger på flere sentrale prinsipper:

• Fullstendighetsprinsippet: Alle transaksjoner skal bokføres.
• Realitetsprinsippet: Bokføringen skal gjenspeile de reelle hendelsene.
• Sporbarhetsprinsippet: Det skal være en toveis kontrollsti mellom dokumentasjon, bokføring og rapportering.
• Oppbevaringsprinsippet: Regnskapsmateriale må oppbevares på en trygg måte i en bestemt periode (normalt 5 år).

For en omfattende gjennomgang av alle bokføringsregler og regnskapsstandarder som styrer norsk regnskapsføring, anbefaler vi vår detaljerte guide.

7.4 Forskuddsskatt: Betal skatt på Forhånd

For enkeltpersonforetak og aksjeselskaper er forskuddsskatt den primære måten å betale inntektsskatt på. I stedet for å betale all skatt samlet etter skatteoppgjøret, betales den i terminer basert på et forventet overskudd.

• Enkeltpersonforetak (ENK): Eieren betaler forskuddsskatt i fire terminer i inntektsåret: 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember.
• Aksjeselskap (AS): Betaler forskuddsskatt i to terminer året etter inntektsåret: 15. februar og 15. april. Beløpet fastsettes ut fra forventet overskudd, og kan endres ved å søke om ny forskuddsskatt.

Systemet sikrer at staten får en jevnere inntekt og at skattyter unngår en stor restskatt.

Seksjon 8: automatisering og Effektivisering

Teknologi har transformert regnskapsbransjen, og automatisering er nøkkelen til en mer effektiv og nøyaktig regnskapsføring. Fintech (finansteknologi) spiller en stadig viktigere rolle i denne transformasjonen, med AI-drevne løsninger, automatisert bokføring og digitale betalingsplattformer som revolusjonerer hvordan bedrifter håndterer sine finansielle prosesser.

For større bedrifter som ønsker helhetlig integrasjon av alle forretningsprosesser, representerer ERP-systemer den ultimate løsningen for automatisering og effektivisering av regnskapsføring sammen med andre kjerneforretningsfunksjoner.

8.1 Elektronisk Handelsformat (EHF )

EHF er det norske standardformatet for elektronisk fakturering, basert på det felleseuropeiske PEPPOL-nettverket. I motsetning til en PDF-faktura sendt på e-post, er en EHF-faktura en strukturert datafil som sendes direkte fra avsenders til mottakers økonomisystem. Stortinget har vedtatt at bokføringspliktige må sende e-faktura til hverandre fra 1. januar 2027, og at alle må kunne motta e-faktura og bokføre elektronisk fra 1. januar 2030. Du kan lære mer om fakturaer i vår dedikerte artikkel om emnet: Hva er en faktura? . En annen vanlig betalingsmetode er a-konto betaling , som brukes for delinnbetalinger basert på estimater.

Elektronisk fakturering er en viktig del av moderne anskaffelsesprosesser , hvor bedrifter må håndtere store mengder leverandørfakturaer effektivt.

Fordelene er betydelige:

• Redusert manuell tasting: Data leses automatisk inn i regnskapssystemet.
• Raskere behandling: Fakturaen ankommer umiddelbart og kan godkjennes digitalt.
• Økt sikkerhet: Sender og mottaker er verifisert, noe som reduserer faren for falske fakturaer.

8.2 Bankintegrasjon og avstemming

Moderne regnskapssystemer tilbyr direkte integrasjon med bedriftens bankkontoer. Dette innebærer at banktransaksjoner automatisk importeres inn i regnskapssystemet daglig (ofte kalt en “bank-feed”), vanligvis via standardiserte dataformater som CSV-filer .

Denne automatiseringen forenkler bankavstemmingen dramatisk. I stedet for å manuelt sammenligne kontoutskriften med regnskapet, kan systemet automatisk foreslå hvilke åpne fakturaer en innbetaling gjelder, eller koble en utbetaling til et bokført bilag.

8.3 Lønnskjøring: Fra Brutto til Netto

Lønnskjøring er en kritisk og ofte kompleks prosess som innebærer beregning av lønn og lovpålagte trekk for ansatte. Prosessen må håndteres nøyaktig for å sikre korrekt utbetaling og rapportering til myndighetene. Hver ansatt har sin egen ansattreskontro som registrerer alle lønnsrelaterte transaksjoner.

En typisk lønnskjøring inkluderer:

• Beregning av bruttolønn: Fastlønn, timelønn, overtid, bonuser og andre lønnsformer som akkordlønn.
• Beregning av fradrag: Forskuddstrekk (skatt) basert på skattekort, og eventuelle pensjonstrekk.
• Beregning av nettolønn: Beløpet som utbetales til den ansatte.
• Beregning av arbeidsgiveravgift: En avgift arbeidsgiver betaler til staten som en prosentandel av bruttolønn. Du kan regne ut beløpet for din sone med arbeidsgiveravgift-kalkulatoren . Satsen varierer geografisk.

Alle disse dataene danner grunnlaget for A-meldingen. Se posteringene i hvordan bokføre lønn .

Seksjon 9: Profesjonelle Regnskapstjenester

Gitt kompleksiteten i moderne regnskapsføring, velger mange bedrifter å outsource regnskapsoppgavene til profesjonelle tjenesteleverandører. Dette er spesielt aktuelt for små og mellomstore bedrifter som ikke har ressurser til å ansette egne regnskapsførere.

9.1 Når bør du vurdere profesjonell hjelp?

Flere faktorer kan indikere at det er tid å søke profesjonell regnskapshjelp:

• Kompleks virksomhet: Hvis bedriften har mange transaksjoner, flere MVA-koder, eller opererer i flere land.
• Tidsmangel: Når regnskapsoppgavene tar for mye tid fra kjernevirksomheten.
• Regelverksendringer: Hyppige endringer i skatte- og regnskapsregler krever oppdatert fagkompetanse.
• Vekst: Når bedriften vokser og regnskapsbehovene blir mer komplekse.

9.2 Autoriserte regnskapsforetak

Alle som fører regnskap for andre mot betaling, må som hovedregel ha godkjenning fra Finanstilsynet etter regnskapsførerloven . Et autorisert regnskapsforetak må blant annet:

• Ha en oppdragsansvarlig statsautorisert regnskapsfører for hvert kundeoppdrag
• Ha forsvarlig kvalitetsstyring med rutiner for hvordan oppdragene utføres og dokumenteres
• Følge Finanstilsynets krav til etterutdanning og være underlagt tilsyn

Sjekk alltid at regnskapsføreren du vurderer, står i Finanstilsynets register. Trenger du både et regnskapsprogram og noen som fører regnskapet for deg, kan ReAI kombineres med regnskapsføring fra Aiak , som er et autorisert regnskapsforetak.