Debet og kredit

Debet og kredit er de to sidene som hver eneste føring i et regnskap består av. Debet er venstre side av en konto, og kredit er høyre side. I dobbel bokføring må hver transaksjon føres med minst én debetpost og én kreditpost, og summen av debet må alltid være lik summen av kredit.

Dette er det mest grunnleggende prinsippet i alt regnskap . Forstår du sammenhengen mellom debet og kredit, forstår du logikken bak hele bokføringen .

Den korte forklaringen

Selve ordene sier altså ingenting om “pluss” eller “minus” – de betyr bare venstre og høyre. Om en føring øker eller reduserer en konto avhenger av hvilken type konto det er. Det er nettopp her mange går seg vill, og det er det vi rydder opp i nedenfor.

Den ene regelen du må kunne

All bokføring hviler på regnskapsligningen:

Eiendeler = Egenkapital + Gjeld

Ut fra denne ligningen følger hovedregelen for debet og kredit:

• Kontoer på venstre side av ligningen (eiendeler og kostnader) øker med debet.
• Kontoer på høyre side av ligningen (egenkapital, gjeld og inntekter) øker med kredit.

Reduksjon er alltid det motsatte. Skal du redusere en eiendel, fører du den til kredit. Skal du redusere gjeld, fører du den til debet.

Regler per kontotype

Dette er den viktigste tabellen å lære utenat. Den gjelder for alle kontoer i den norske kontoplanen :

Den dypere bakgrunnen for hver side finner du i de egne artiklene om debet og å kreditere .

Huskeregel

En enkel måte å huske retningen på er regelen om EKU og GIE:

• Eiendeler og Kostnader (og Uttak) → øker med debet
• Gjeld, Inntekter og Egenkapital → øker med kredit

Et annet godt knep er å starte med kontoen du er trygg på. De fleste vet at penger inn på bankkontoen er bra. Bank er en eiendel, og eiendeler øker med debet – altså debiteres banken når du får penger inn. Når du har én side, må motposten gå på motsatt side for at føringen skal balansere.

T-konto: slik ser det ut i praksis

En T-konto er en forenklet tegning av en konto, formet som bokstaven T. Venstre arm er debet, høyre arm er kredit. Differansen mellom sidene er kontoens saldo.

        Bank (1920)
   Debet      |     Kredit
 ─────────────┼─────────────
   25 000     |
              |   10 000
 ─────────────┼─────────────
 Saldo: 15 000 debet

T-kontoer brukes mye i opplæring fordi de gjør det lett å se hvordan debet og kredit møtes på samme konto. I et moderne regnskapssystem som ReAI skjer dette automatisk bak kulissene hver gang du fører et bilag .

Praktiske eksempler på konteringer

Hver postering nedenfor har like store beløp i debet og kredit – det er det som gjør at regnskapet alltid balanserer.

Eksempel 1: Du får betalt fra en kunde

En kunde betaler en faktura på 25 000 kr inn på bankkontoen.

Banken (eiendel) øker med debet, og kundefordringen (eiendel) reduseres med kredit fordi kunden ikke lenger skylder deg pengene.

Eksempel 2: Du betaler husleie

Du betaler 12 000 kr i husleie fra bankkontoen.

Kostnaden øker med debet, og banken (eiendel) reduseres med kredit.

Eksempel 3: Salg med mva

Du selger varer for 50 000 kr pluss 25 % merverdiavgift .

Her er det én debetpost og to kreditposter, men summen er lik på begge sider: 62 500 = 50 000 + 12 500.

Debet og kredit på kontoutskriften vs. i regnskapet

En vanlig kilde til forvirring: på kontoutskriften fra banken din står det ofte “kredit” når du får penger inn og “debet” når du betaler ut. Det føles motsatt av regnskapsreglene over – og det er det egentlig også.

Forklaringen er perspektiv. Bankens kontoutskrift er ført fra bankens ståsted, ikke ditt. For banken er innskuddet ditt en gjeld de skylder deg, og gjeld øker med kredit. I ditt eget regnskap er den samme bankkontoen en eiendel, og da øker den med debet. Begge fører helt riktig – de ser bare på samme penger fra hver sin side av forholdet.

Hvorfor debet alltid er lik kredit

Kravet om at total debet skal være lik total kredit er ikke en tilfeldig regel – det er en innebygd kontroll. Når summene ikke stemmer, vet du med sikkerhet at det er en feil et sted. Denne kontrollen finner du igjen i saldobalansen , som lister opp saldoen på alle kontoer og viser at debet og kredit balanserer på tvers av hele regnskapet.

Prosessen med å bestemme hvilke kontoer en transaksjon skal føres på, og med hvilke beløp i debet og kredit, kalles kontering .

Vanlige feil med debet og kredit

• Bytte om sidene: Å føre en kostnad til kredit i stedet for debet er den klassiske nybegynnerfeilen. Sjekk alltid mot tabellen for kontotyper.
• Ubalanse: Total debet er ikke lik total kredit. Da mangler det som regel en motpost.
• Tenke “pluss og minus”: Debet betyr ikke pluss og kredit ikke minus. Retningen avhenger av kontotypen.
• Glemme mva: Ved kjøp og salg må inngående eller utgående mva med som egen post.

Ofte stilte spørsmål

Er debet pluss eller minus?

Verken eller. Debet betyr bare venstre side av en konto. Om en debetpost øker eller reduserer kontoen avhenger av kontotypen: eiendeler og kostnader øker med debet, mens gjeld, egenkapital og inntekter reduseres med debet.

Hva er forskjellen på debet og kredit?

Debet er venstre side og kredit er høyre side av en konto. Hver føring har minst én post på hver side, og summen av debet må være lik summen av kredit.

Hvorfor heter det kredit på lønnsslippen og kontoutskriften når jeg får penger?

Fordi de er ført fra motpartens perspektiv. For banken er innskuddet ditt en gjeld, og gjeld øker med kredit. I ditt eget regnskap er bankkontoen en eiendel som øker med debet.

Må jeg kunne debet og kredit for å føre regnskap selv?

Det er nyttig å forstå prinsippet, men i et moderne regnskapssystem foreslås konteringen automatisk. Da fører systemet riktig debet og kredit for deg, mens du beholder oversikten.

Oppsummering

• Debet = venstre side, kredit = høyre side av en konto.
• Eiendeler og kostnader øker med debet; gjeld, egenkapital og inntekter øker med kredit.
• Hver føring må ha lik sum i debet og kredit – det er kjernen i dobbel bokføring .
• “Kredit” på kontoutskriften virker motsatt fordi den er ført fra bankens perspektiv.
• Når debet ikke er lik kredit, er det en feil – kontroller mot saldobalansen .