Hva er betalingstjeneste?

En betalingstjeneste er en tjeneste som gjør det mulig å betale og motta penger: kontooverføringer, kortbetalinger, mobilbetaling, innløsning av kort og tjenester som henter kontoinformasjon eller starter betalinger fra banken din. Betalingstjenester tilbys av banker og av betalingsforetak med tillatelse fra Finanstilsynet.

For regnskapet er det viktigste å forstå hvordan pengene flyter: Når blir salget registrert, når kommer pengene i banken, og hva trekkes i gebyrer underveis?

Regelverket

Betalingstjenester er regulert av EUs betalingstjenestedirektiv (PSD2), som i Norge er gjennomført i blant annet finansforetaksloven og finansavtaleloven med forskrifter. Reglene stiller krav til tillatelse, sikkerhet, sterk kundeautentisering og hvem som har ansvaret ved uautoriserte betalinger. Hvitvaskingsloven krever at tilbyderne kjenner kundene sine.

Se betalingstjenestedirektivet (PSD2) for mer om direktivet.

Typer betalingstjenester

Sjekker er i praksis faset ut i Norge og brukes nesten ikke lenger.

Bokføring: salg først, oppgjør etterpå

Den vanligste feilen er å bokføre kortsalg når pengene kommer i banken. Salget skal registreres når det skjer, og oppgjøret fra betalingsleverandøren gjøres opp mot en mellomkonto.

Salget (fra kasse eller nettbutikk), 10 000 kroner inkludert MVA:

Oppgjøret to dager senere, med 120 kroner i gebyr:

Gebyrer for betalingstjenester er driftskostnader på 7770, ikke finanskostnader. Se avstemming av kortoppgjør , Vipps-oppgjør og Stripe-utbetaling .

Særlige situasjoner

• Valuta: Betalinger i utenlandsk valuta føres til kursen på transaksjonsdagen, og kursdifferanser føres som agio eller disagio. Se betaling i valuta .
• Chargeback: Når en kunde bestrider en kortbetaling, trekkes beløpet fra oppgjøret. Salget må korrigeres eller føres som tap hvis du taper saken.
• Forskudd: Betaling for varer som ikke er levert, er gjeld til kunden. Se forskuddsbetaling .
• Abonnement: Faste trekk for perioder fremover skal periodiseres. Se abonnementsfakturering .

Dokumentasjon

Oppgjørsrapporter fra betalingsleverandører er dokumentasjon av bokførte opplysninger og skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt, sammen med bankutskrifter. Avtaler med leverandørene er sekundærdokumentasjon med kortere oppbevaringstid, 3 år og 6 måneder, med mindre de også dokumenterer bokførte beløp.

Sikkerhet

• Sterk kundeautentisering: PSD2 krever to av tre faktorer (noe du vet, har eller er) for innlogging og betalinger.
• Kortdata: Virksomheter som behandler kortdata, må følge kortbransjens sikkerhetsstandard (PCI DSS). De fleste unngår dette ved å bruke betalingsløsninger der kortdata aldri lagres hos dem.
• Kontroll av mottakere: Nye eller endrede kontonumre er det vanligste inngangspunktet for betalingssvindel.

Hva koster betalingstjenester?

Prisene varierer mellom leverandører og avtaler, og består ofte av en prosentsats per transaksjon, et fast beløp per transaksjon og månedlige gebyrer. Sammenlign den samlede kostnaden ut fra ditt volum og din kundemiks, og kontroller oppgjørsrapportene mot avtalen.

Betalingstjenester i ReAI

ReAI kobler bank, betalingsterminal, Vipps og nettbetaling til regnskapet, slik at salg, oppgjør og gebyrer kan avstemmes. Se bankintegrasjon , betalingsløsninger for nettbutikk og ReAI kassasystem .