Resultatregnskap
Struktur, nøkkelposter og formålet med resultatregnskap i norsk regnskap.
Resultatregnskap er en oppstilling av en virksomhets inntekter, kostnader, gevinster og tap i en regnskapsperiode, som til slutt viser Årsresultat. Et godt utarbeidet resultatregnskap gir innsikt i lønnsomhet, driftseffektivitet og finansiell helse.
Hva er resultatregnskap?
Resultatregnskapet viser hvordan en virksomhet har skapt verdi over en gitt periode ved å presentere alle inntekter og kostnader.
Resultatregnskapet omfatter vanligvis:
- Driftsresultat: Differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader fra kjernevirksomheten.
- Finansposter: Renteinntekter, rentekostnader og andre finansielle gevinster eller tap.
- Resultat før skatt: Summen av driftsresultat og finansposter.
- Skattekostnad: Beregnet skattekostnad for perioden.
- Årsresultat: Resultat etter skatt, som viser periodens netto fortjeneste eller underskudd.
Les mer om Driftsregnskap for en detaljert gjennomgang av operative inntekter og kostnader.
Struktur og komponenter i et resultatregnskap
En typisk struktur for resultatregnskapet i norsk regnskap kan settes opp slik:
| Post | Beskrivelse |
|---|---|
| Driftsinntekter | Alle inntekter fra ordinær virksomhet |
| Driftskostnader | Kostnader knyttet til den daglige driften |
| Driftsresultat | Driftsinntekter − Driftskostnader |
| Finansielle poster | Renteinntekter, rentekostnader og finansielle gevinster/tap |
| Resultat før skatt | Driftsresultat + Finansielle poster |
| Skattekostnad | Beregnet skatt for perioden |
| Årsresultat | Resultat før skatt − Skattekostnad |
Formel for årsresultat
Årsresultat = Driftsinntekter − Driftskostnader + Finansinntekter − Finanskostnader − Skattekostnad
Eksempel: resultatregnskap for et lite AS
| Post | 2026 (kr) |
|---|---|
| Salgsinntekt | 3 200 000 |
| Annen driftsinntekt | 50 000 |
| Sum driftsinntekter | 3 250 000 |
| Varekostnad | 1 100 000 |
| Lønnskostnad | 1 200 000 |
| Avskrivning på driftsmidler | 80 000 |
| Annen driftskostnad | 470 000 |
| Sum driftskostnader | 2 850 000 |
| Driftsresultat | 400 000 |
| Annen renteinntekt | 5 000 |
| Annen rentekostnad | 45 000 |
| Netto finansposter | −40 000 |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 360 000 |
| Skattekostnad (22 %) | 79 200 |
| Årsresultat | 280 800 |
Eksempelet forutsetter at skattemessig og regnskapsmessig resultat er like. Årsresultatet disponeres deretter, for eksempel til utbytte eller overføring til annen egenkapital.
Oppstilling etter regnskapsloven
Regnskapsloven § 6-1 fastsetter en artsinndelt oppstilling, der kostnadene grupperes etter hva de er (varekostnad, lønn, avskrivning). Store foretak kan i stedet bruke en funksjonsinndelt oppstilling (§ 6-2), der kostnadene grupperes etter funksjon, som produksjon, salg og administrasjon.
Små foretak (under to av tre grenser: 84 mill. kr i balansesum, 168 mill. kr i salgsinntekt og 50 årsverk) kan slå sammen flere poster, for eksempel salgsinntekt, andre driftsinntekter og varekostnad. De trenger heller ikke utarbeide kontantstrømoppstilling.
Sammenheng med kontoplanen
I NS 4102 hører resultatregnskapet til kontoklassene 3-8:
| Kontoklasse | Innhold |
|---|---|
| 3 | Salgsinntekter og andre driftsinntekter |
| 4 | Varekostnad |
| 5 | Lønnskostnader |
| 6 og 7 | Avskrivninger og andre driftskostnader |
| 8 | Finansinntekter, finanskostnader, skattekostnad og årsresultat |
Klasse 1 og 2 er balansekonti. Når du fører et bilag i et regnskapsprogram som ReAI, oppdateres resultatregnskapet fortløpende, slik at du kan ta ut resultatet for en måned eller et kvartal uten å vente på årsoppgjøret.
Slik leser du et resultatregnskap
- Driftsmargin (driftsresultat ÷ driftsinntekter) viser hvor lønnsom kjernevirksomheten er. I eksempelet: 400 000 ÷ 3 250 000 = 12,3 %.
- Bruttomargin (salgsinntekt − varekostnad) ÷ salgsinntekt viser påslaget på varene. I eksempelet: 65,6 %.
- Sammenlign perioder: Se på samme måned eller kvartal i fjor, ikke bare forrige måned, når virksomheten har sesongsvingninger.
- Husk periodiseringen: Resultatet viser opptjente inntekter og påløpte kostnader, ikke hva som er betalt. Se periodisering.
Forskjell mellom driftsregnskap og resultatregnskap
| Driftsregnskap | Resultatregnskap | |
|---|---|---|
| Fokus | Kjernevirksomhet (operative inntekter og kostnader) | Hele virksomhet (inkludert finansposter og skatt) |
| Formål | Vurdere driftslønnsomhet | Vurdere total lønnsomhet og periodens nettoresultat |
| Inkluderer | Kun driftsrelaterte poster | Driftsrelaterte poster, finansposter og skattekostnad |
Se også Balanse for sammenhengen mellom resultatregnskap og balanse.
Hvorfor bruke resultatregnskap?
Et resultatregnskap er et viktig verktøy for:
- Lønnsomhetsanalyse: Forstå hvilke aktiviteter som skaper eller forbruker verdi.
- Budsjettering og prognoser: Grunnlag for realistiske budsjetter og prognoser.
- Beslutningsstøtte: Gir ledelsen innsikt i kostnads- og inntektsdrivere.
- Ekstern rapportering: Krav til årsregnskap og skatteinnlevering.
Resultatregnskapet utgjør sammen med balanse og kontantstrømoppstilling kjernekomponentene i eksternregnskapet.
Oppsummering
Et resultatregnskap gir et helhetlig bilde av en virksomhets inntjening og kostnader i en periode, og er avgjørende for å vurdere både drift og total lønnsomhet. Ved å forstå strukturen og de enkelte komponentene, kan bedrifter ta bedre beslutninger og kommunisere tydelig med interessenter.