Hva er varelager?
Guide til varelager i regnskapet: hva som regnes som varelager, verdsettelse til laveste verdi, FIFO og snitt, bokføring med NS 4102, varetelling, skatt og nøkkeltall.
Varelager er varer som bedriften eier og har for å selge i den ordinære virksomheten, eller for å bruke i produksjonen av varer som skal selges. Varelageret er et omløpsmiddel og står øverst blant omløpsmidlene i balansen. Når varene selges, går kostprisen over fra balansen til varekostnaden i resultatregnskapet .
For mange handelsbedrifter er varelageret den største eiendelen. En feil i lagerverdien slår derfor rett ut i resultatet og skatten: Er lageret 100 000 kr for høyt, er overskuddet også 100 000 kr for høyt.
Se også lagerbeholdning for lagerstyring og varekretsløpet for hvordan varer og penger henger sammen.
Hva regnes som varelager?
| Type | Eksempel | Konto i NS 4102 |
|---|---|---|
| Råvarer og innkjøpte halvfabrikata | Tømmer hos en møbelprodusent | 1400 |
| Varer under tilvirkning | Møbler som er halvveis produsert | 1420 |
| Ferdig egentilvirkede varer | Ferdige møbler | 1440 |
| Innkjøpte varer for videresalg | Klær i en klesbutikk | 1460 |
Det avgjørende er eierskap og risiko, ikke hvor varene står:
- Varer i transitt som du har overtatt risikoen for, er ditt varelager
- Varer du har solgt, men som ennå står hos deg, er ikke ditt varelager hvis risikoen er gått over til kunden
- Kommisjonsvarer du selger for andre, er ikke ditt varelager
- Driftsmateriell til eget bruk, som kontorrekvisita, er kostnader og ikke varelager
Verdsettelse: laveste verdis prinsipp
Etter regnskapsloven § 5-2 vurderes varelageret til den laveste av:
- Anskaffelseskost: innkjøpspris etter rabatter, pluss frakt, toll og andre kostnader for å få varen på lager. Fradragsberettiget mva er ikke med. Se anskaffelseskost
- Virkelig verdi: forventet salgspris minus kostnadene med å selge varen
For produserte varer omfatter anskaffelseskosten (tilvirkningskost) råvarer, direkte lønn og en andel av de indirekte produksjonskostnadene. Salgs- og administrasjonskostnader er aldri med.
FIFO og vektet gjennomsnitt
Når like varer er kjøpt til ulike priser, må anskaffelseskosten fordeles etter en metode:
- FIFO (først inn, først ut): De eldste varene regnes som solgt først, og lageret består av de siste innkjøpene. FIFO er vanligst i Norge og legges til grunn skattemessig
- Vektet gjennomsnitt: Lageret verdsettes til gjennomsnittlig kostpris. Metoden er akseptert etter god regnskapsskikk, men skattemessig er det FIFO som gjelder, så et vesentlig avvik må håndteres i skatteberegningen
- Faktisk kostpris: For unike varer, som biler og kunst, brukes kostprisen for hver enkelt vare
LIFO (sist inn, først ut) er ikke i samsvar med god regnskapsskikk i Norge og er heller ikke tillatt skattemessig.
Eksempel: 200 stk til 100 kr, 300 stk til 110 kr og 250 stk til 120 kr er kjøpt inn, til sammen 750 stk for 83 000 kr. Bedriften selger 400 stk.
| Metode | Varekostnad (400 stk) | Lagerverdi (350 stk) |
|---|---|---|
| FIFO | 200 × 100 + 200 × 110 = 42 000 kr | 100 × 110 + 250 × 120 = 41 000 kr |
| Vektet gjennomsnitt (110,67 kr) | 44 267 kr | 38 733 kr |
Summen er 83 000 kr i begge tilfeller. Metoden avgjør bare hvor mye som havner i resultatet i år, og hvor mye som blir liggende i balansen.
Nedskrivning for ukurans
Har varer blitt skadet, gått ut på dato, gått av moten eller mistet verdi av andre grunner, skal de skrives ned til virkelig verdi. Nedskrivningen er en ordinær del av varekostnaden. Øker verdien igjen senere, reverseres nedskrivningen. Les mer om ukurans .
Bokføring av varelager
De fleste små og mellomstore bedrifter kostnadsfører varekjøp løpende og justerer lagerverdien med en beholdningsendring når perioden avsluttes.
Varekjøp 50 000 kr + 25 % mva:
| Konto | Debet | Kredit |
|---|---|---|
| 4300 Innkjøp av varer for videresalg | 50 000 | |
| 2710 Inngående mva | 12 500 | |
| 2400 Leverandørgjeld | 62 500 |
Årsslutt: Bokført lager er 300 000 kr, og varetellingen viser 280 000 kr til anskaffelseskost. Lageret har gått ned med 20 000 kr:
| Konto | Debet | Kredit |
|---|---|---|
| 4390 Beholdningsendring | 20 000 | |
| 1460 Innkjøpte varer for videresalg | 20 000 |
Nedskrivning for ukurans, 15 000 kr av lageret:
| Konto | Debet | Kredit |
|---|---|---|
| 4390 Beholdningsendring (eller egen konto for ukurans) | 15 000 | |
| 1469 Nedskrivning for ukurans (eller direkte på 1460) | 15 000 |
Med et lagersystem som oppdaterer lagerverdien fortløpende, kan varekjøp i stedet føres direkte på lagerkontoen, og varekostnaden føres ved hvert salg. Se lagerkorreksjon for flere eksempler.
Varetelling og dokumentasjon
Bokføringsforskriften § 6-1 krever at varelageret telles ved regnskapsårets slutt. Har du et betryggende lagerregnskap, kan du telle i løpet av året, så lenge tilgang og avgang fram til årsslutt dokumenteres. Dokumentasjonen skal:
- Vise art, kvantum med måleenhet og verdi for hver vare, med en summeringskolonne
- Vise hvordan verdiene er beregnet
- Skille ut varer med ulike mva-satser og ulik bruttofortjeneste i egne grupper
- Vise både regnskapsmessig og skattemessig verdi
- Være datert og vise hvem som har talt
Se vareopptelling for en praktisk gjennomgang.
Skattemessig verdsettelse
Skattereglene avviker fra regnskapet på et viktig punkt. Etter skatteloven § 14-5 annet ledd:
- Settes varelageret til anskaffelsesverdi (tilvirkningsverdi for egne produkter)
- Regnes de først anskaffede varene som solgt først (FIFO) når varene ikke kan individualiseres
- Gir nedskrivning av varelageret ikke fradrag
En regnskapsmessig nedskrivning for ukurans gir derfor en midlertidig forskjell mellom regnskap og skatt, som påvirker utsatt skatt. Fradraget kommer når varene selges med tap, kasseres eller forsvinner.
Nøkkeltall for varelageret
| Nøkkeltall | Formel | Eksempel |
|---|---|---|
| Lageromløp | Varekostnad ÷ gjennomsnittlig varelager | 1 200 000 ÷ 200 000 = 6 ganger |
| Lagerdager | 365 ÷ lageromløp | 365 ÷ 6 ≈ 61 dager |
| Lagerandel av omløpsmidler | Varelager ÷ omløpsmidler | Viser hvor mye av arbeidskapitalen som er bundet i varer |
Hva som er et godt nivå, varierer mye mellom bransjer. En dagligvarebutikk har langt høyere omløp enn en møbelbutikk.
Internkontroll
- Varemottak: Kontroller antall og kvalitet mot pakkseddel og innkjøpsordre før varene registreres
- Arbeidsdeling: Den som registrerer varemottak, bør ikke også godkjenne leverandørfakturaen
- Fysisk sikring: Begrens tilgangen til lageret og særlig til verdifulle varer
- Løpende telling: Tell de viktigste varene oftere enn én gang i året
- Avstemming: Stem av lagersystemet mot lagerkontoene i hovedboken hver måned
Vanlige feil
- Lageret telles ikke: Da kan lagerendringen ikke dokumenteres, og varekostnaden blir et anslag
- Lageret føres til salgspris: Butikker som teller til utsalgspris, må regne om til kostpris
- Frakt og toll glemmes: Lageret blir for lavt, og varekostnaden for høy
- Ukurante varer beholdes til full verdi: Lageret og resultatet blir for høyt
- Nedskrivning trekkes fra skattemessig: Den skal tilbakeføres i skattemeldingen
Varelager i ReAI
Med lager og logistikk i ReAI har du produktregister med varianter, lageroversikt, lagerverdirapport og innkjøpsordre i samme løsning som regnskapet. Et ryddig produktregister gjør det enklere å telle, verdsette og avstemme lageret ved årsslutt. Trenger du hjelp med varetelling og årsoppgjør, kan regnskapsførerne i Aiak bistå.
Les videre
Mer fra Handel, logistikk og toll
Hva er anskaffelser?
Anskaffelser i Norge: prosedyrer, kontrakter og regnskapsmessig behandling.
Hva er anskaffelseskost?
Anskaffelseskost: innhold, beregning og regnskapsmessig behandling.
Hva er detaljhandel? Regnskap og økonomistyring for butikker
Detaljhandel forklart for butikkdrift – regnskap, lager, kassasystem, moms og styringsnøkkeltall.
Hva er en lagerrapport?
Oversikt over hva en lagerrapport er, typer rapporter, innhold, verdivurdering og hvordan digitalisering forbedrer kontroll, regnskap og styring.