Hva er varekostnad?

Varekostnad er kostprisen for de varene bedriften har solgt i en periode. Den er den første kostnadsposten i resultatregnskapet for handelsbedrifter og produsenter, og trekkes fra salgsinntekten for å finne bruttofortjenesten. Varekostnaden omfatter ikke bare innkjøpsprisen, men også frakt, toll og andre kostnader som er nødvendige for å få varene på lager, altså varens anskaffelseskost.

Varer som er kjøpt inn, men ikke solgt, er ikke varekostnad. De står i balansen som varelager til de selges.

Formelen for varekostnad

Varekostnad = Inngående varelager + Varekjøp i perioden − Utgående varelager

Eksempel: En sportsbutikk hadde varer for 400 000 kr på lager 1. januar. I løpet av året kjøpte den varer for 1 800 000 kr inkludert frakt og toll. Ved varetellingen 31. desember var lageret verdt 500 000 kr.

Hadde butikken salgsinntekter på 2 900 000 kr, blir bruttofortjenesten 2 900 000 − 1 700 000 = 1 200 000 kr, og bruttomarginen 1 200 000 ÷ 2 900 000 ≈ 41,4 %.

Legg merke til at lagerøkningen på 100 000 kr reduserer varekostnaden. Det er derfor en riktig vareopptelling ved årsslutt er avgjørende for resultatet.

Hva inngår i varekostnaden?

Varekostnaden bygger på varenes anskaffelseskost. Regnskapsloven § 5-2 sier at varelager vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

For handelsvarer er det altså bare kostnadene fram til varene står på eget lager som tas med. Løpende lagerkostnader er ordinære driftskostnader, se hva er kostnader.

Varekostnad i kontoplanen NS 4102

Varekostnaden føres i kontoklasse 4. For en typisk handelsbedrift:

Bokføring av varekostnad

De fleste små og mellomstore bedrifter bruker periodisk metode: Varekjøp kostnadsføres løpende, og lageret justeres ved periodeslutt.

1. Varekjøp på kreditt, 10 000 kr + 25 % mva:

2. Lagerendring ved årsslutt (sportsbutikken over, lageret økte med 100 000 kr):

Falt lageret i stedet, snus posteringen, og varekostnaden øker. Med et lagersystem som oppdaterer lagerverdien løpende (løpende metode), føres varekostnaden i stedet for hvert salg med debet varekostnad og kredit lager.

FIFO og vektet gjennomsnitt

Når de samme varene er kjøpt inn til ulike priser, må du velge hvilken kostpris som skal gå til varekostnad og hvilken som skal bli liggende i lageret.

Bedriften selger 180 enheter i februar.

FIFO (først inn, først ut): De 100 eldste enhetene til 50 kr og 80 enheter til 55 kr regnes som solgt. Varekostnad = 100 × 50 + 80 × 55 = 5 000 + 4 400 = 9 400 kr. Lageret på 270 enheter er verdt 25 000 − 9 400 = 15 600 kr.

Vektet gjennomsnitt: Gjennomsnittsprisen er 25 000 ÷ 450 = 55,56 kr. Varekostnad = 180 × 55,56 ≈ 10 000 kr. Lageret er verdt ca. 15 000 kr.

Ved stigende priser gir FIFO lavere varekostnad og høyere lagerverdi enn gjennomsnittsmetoden. LIFO er ikke tillatt i Norge. Skattemessig legges FIFO til grunn for varer som ikke kan individualiseres (skatteloven § 14-5), mens unike varer kan føres etter faktisk kostpris.

Mva og varekostnad

• Mva-registrert virksomhet med fradragsrett: Inngående mva føres på konto 2710 og er ikke en del av varekostnaden
• Virksomhet uten fradragsrett (for eksempel ikke mva-registrert eller med avgiftsfri omsetning): Hele fakturabeløpet inkludert mva er varekostnad
• Import av varer: Gjelder både fra EU og andre land, fordi Norge er utenfor EUs mva-område. Mva-registrerte virksomheter beregner innførselsmva selv i mva-meldingen og fradragsfører den samtidig. Toll føres som varekostnad, mva ikke
• Brukte varer, kunstverk og antikviteter: Forhandlere kan bruke avansefastsettelse etter mva-loven § 4-9, der mva beregnes av fortjenesten

Retten til fradrag forutsetter et salgsdokument som oppfyller kravene i bokføringsforskriften. Det kreves ikke at fakturaen er betalt.

Nøkkeltall

Hva som er et normalt nivå, avhenger av bransjen. Sammenlign med egne tall over tid og med bedrifter i samme bransje. Bruttomargin og dekningsbidrag er ikke det samme: dekningsbidraget trekker fra alle variable kostnader, ikke bare varekostnaden.

Skattemessige forhold

• Verdsettelse: Skattemessig verdsettes varelageret til anskaffelsesverdi etter FIFO. Regnskapsmessig nedskrivning for ukurans gir ikke fradrag før varene selges med tap eller kasseres, og gir en midlertidig forskjell mellom regnskap og skatt
• Svinn og kassasjon: Varer som er stjålet, ødelagt eller kastet, er ute av lageret og gir fradrag gjennom lavere varelager. Dokumenter kassasjonen
• Uttak: Tar eieren varer til privat bruk, skal uttaket inntektsføres og avgiftsberegnes

Periodisering ved årsslutt

Ved årsslutt må du passe på varer som er i bevegelse:

• Varer i transitt: Har risikoen gått over til deg (for eksempel ved FOB-kjøp), skal varene med i lageret selv om de ikke er fysisk mottatt
• Mottatt, men ikke fakturert: Varene skal med i lageret, og kostnaden skal avsettes
• Fakturert, men ikke mottatt: Vurder leveringsbetingelsen før du tar varene med i lageret
• Solgt, men ikke sendt: Er risikoen gått over til kunden, skal varen ut av lageret og inntekten føres

Vanlige feil

• Varekjøp tolkes som varekostnad: Kjøper du mye inn før årsslutt uten å telle lageret, blir varekostnaden for høy og resultatet for lavt
• Innførselsmva føres som kostnad: Den skal fradragsføres når du har fradragsrett
• Frakt ut til kunder føres som varekostnad: Salgsfrakt er en salgskostnad (konto 6100)
• Glemt varetelling: Uten telling kan ikke lagerendringen dokumenteres
• Bonus fra leverandør ført som inntekt: Innkjøpsbonus er en reduksjon av varekostnaden (konto 4370)

Varekostnad i ReAI

I ReAI har du produktregister, lageroversikt, lagerverdirapport og innkjøpsordre i samme system som regnskapet. Da kan du avstemme lagerverdien mot konto 1460 og se varekostnaden per periode uten å flytte tall mellom systemer.