Prøv gratis

Kassekreditt er en fleksibel, kortsiktig finansieringsløsning som gir bedrifter tilgang til likvide midler ved å opprette en kredittramme på bedriftskontoen. Denne kredittfasiliteten brukes ofte for å håndtere svingninger i likviditet , dekke uforutsette utgifter eller finansiere sesongbaserte behov.

Illustrasjon av kassekreditt

Hvordan fungerer kassekreditt?

En kassekreditt er en driftskonto som kan gå i minus ned til en avtalt grense. Hovedelementene er:

  • Kredittramme: Maksimalt beløp bedriften kan trekke.
  • Rente: Flytende rente på det beløpet som faktisk er trukket, vanligvis en referanserente som NIBOR pluss en margin som avhenger av bedriftens risiko og sikkerhet.
  • Rammeprovisjon: Et gebyr beregnet av hele kredittrammen, også den delen som ikke brukes.
  • Sikkerhet: Ofte pant i kundefordringer, varelager og driftstilbehør (factoringpant), og gjerne kausjon fra eier i små aksjeselskaper.
  • Løpetid: Rammen gjelder normalt for ett år om gangen og fornyes etter en ny kredittvurdering.

Kostnader

Prisen fastsettes individuelt av banken. Når du sammenligner tilbud, se på den samlede kostnaden:

KostnadHva du betaler for
RenteDet trukne beløpet, beregnet daglig
RammeprovisjonHele kredittrammen, uansett bruk
EtableringsgebyrOpprettelse og dokumentasjon
TermingebyrLøpende administrasjon
OvertrekksrenteBeløp over innvilget ramme, med høyere sats

Eksempel: En ramme på 1 000 000 kr med 0,5 % rammeprovisjon koster 5 000 kr i året selv om den aldri brukes. Trekker bedriften i snitt 300 000 kr med 8 % rente, kommer rentekostnaden i tillegg: 300 000 × 8 % = 24 000 kr. Samlet årskostnad blir 29 000 kr pluss gebyrer. Tallene er et regneeksempel, ikke typiske bankpriser.

Regnskapsføring av kassekreditt

I den daglige bokføringen føres inn- og utbetalinger på kassekredittkontoen på samme måte som på en vanlig bankkonto, for eksempel 1920. Kassekredittkontoen går da i minus når rammen brukes.

I balansen skal en negativ saldo vises som kortsiktig gjeld, ikke som et negativt bankinnskudd. Ved periodeslutt kan saldoen omklassifiseres til konto 2380 Kassekreditt . Er saldoen –250 000 kr ved årsslutt:

KontoDebetKredit
1920 Bankinnskudd (kassekredittkonto)250 000
2380 Kassekreditt250 000

Posteringen reverseres første dag i neste periode. Mange bedrifter bruker i stedet en egen konto i 23-serien for kassekredittkontoen fra start, slik at omklassifisering ikke trengs.

Renter og provisjon belastes kontoen av banken og føres som finanskostnad:

KontoDebetKredit
8150 Annen rentekostnad2 000
1920 Bankinnskudd (kassekredittkontoen)2 000

Se også Hva er kortsiktig gjeld? og Hva er bokføring? .

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Fleksibilitet: Betaler kun rente av det beløpet som faktisk er trukket.
  • Umiddelbar tilgang: Midlene er tilgjengelige uten ny søknadsrunde.
  • Likviditetssikring: Bidrar til å opprettholde god likviditetsstyring .

Ulemper:

  • Renteutgifter: Høyere rente enn et vanlig langsiktig lån med god sikkerhet.
  • Gebyrer: Etablerings- og termingebyr kan øke kostnaden.
  • Sikkerhetskrav: Banken krever ofte pant eller garantier, for eksempel bankgaranti .

Når bør du bruke kassekreditt?

Kassekreditt er spesielt nyttig i situasjoner som:

  • Sesongvariasjoner i ordre og innbetalinger.
  • Uforutsette utbetalinger eller forsinkede innbetalinger fra kunder.
  • Midlertidige finansieringsbehov mens langsiktige lån behandles.

Kassekreditt bør ikke finansiere varige investeringer som maskiner eller bygg. Det bør gjøres med lån som passer eiendelens levetid.

Rapporter gjerne hvor mye av rammen som er brukt, sammen med likviditetsbudsjettet , slik at styret ser hvor stor likviditetsreserven faktisk er. I kontantstrømoppstillingen vises endring i trekk på kassekreditten normalt som en finansieringsaktivitet.

Relaterte Konsepter