Proff.no – oversikt og brukerveiledning

Proff.no er en privat søketjeneste for bedriftsinformasjon. Du søker på firmanavn eller organisasjonsnummer og får opp regnskapstall, roller, eiere og kontaktopplysninger for norske virksomheter. Tjenesten oppgir selv Brønnøysundregistrene som sin primære kilde for offisiell foretaksinformasjon, og de samme grunnopplysningene kan du slå opp direkte hos registrene.

Denne siden er skrevet av ReAI og er ikke tilknyttet Proff. Den viser hva du kan slå opp hvor, hvordan du leser tallene, og hva du bør kontrollere før du stoler på dem.

Hva du kan slå opp, og hvor opplysningene kommer fra

En tjeneste som Proff sparer deg for arbeid ved å samle opplysningene på én side og vise utviklingen over flere år. Brønnøysundregistrene er originalkilden, og det er den du bør bruke når opplysningen skal dokumenteres, for eksempel i en kontrakt eller et kredittvedtak. Les mer om hva Brønnøysundregistrene er og hvilke registre de fører.

Enkeltpersonforetak som ikke er regnskapspliktige, sender ikke årsregnskap til Regnskapsregisteret. For dem finnes det derfor normalt ingen regnskapstall, verken hos registrene eller i private tjenester.

Slik leser du regnskapstallene

Regnskapstallene er hentet fra selskapets årsregnskap. Fire tall forteller det meste:

Nøkkeltallene regner du ut fra de samme tallene:

Se på utviklingen over flere år, ikke bare det siste. Ett svakt år kan ha en god forklaring, mens tre år med fallende margin og krympende egenkapital sjelden har det. Hvordan oppstillingene er bygget opp, står i resultatregnskap og balanse. Aiak har en egen gjennomgang av nøkkeltall.

Hvor gamle er tallene?

Årsregnskapet skal være sendt til Regnskapsregisteret innen 31. juli året etter regnskapsåret. Tallene for et regnskapsår blir derfor tilgjengelige utover sommeren og høsten året etter, og i første halvår er de nyeste tallene du finner ofte halvannet år gamle. Det gjelder uansett hvor du slår opp, fordi alle henter tallene fra det samme innsendte årsregnskapet.

Et årsregnskap sier heller ingenting om det som har skjedd etter balansedagen. Kombiner det med kunngjøringene og med din egen erfaring med selskapet.

Fem kontroller før du stoler på et oppslag

1. Riktig selskap. Kontroller organisasjonsnummeret, særlig når flere selskaper har lignende navn.
2. Riktig år. Se hvilket regnskapsår tallene gjelder.
3. Konsern. Tallene for ett selskap i et konsern kan gi et skjevt bilde. Se om det finnes konsernregnskap.
4. Kunngjøringer. Sjekk om det er kunngjort konkurs, tvangsoppløsning eller nylige endringer i styret.
5. Originalkilden. Kontroller opplysninger du skal bygge en avtale på, mot Brønnøysundregistrene.

Vanlige bruksområder

• Kredittvurdering av nye kunder før du gir kreditt. Les om betalingsanmerkninger, som ikke står i årsregnskapet.
• Kontroll av nye leverandører før første betaling, blant annet for å avdekke fakturasvindel.
• Leting etter nye kunder i en bransje eller et område.
• Konkurrentanalyse og forberedelser til oppkjøp eller samarbeid.

For kunder du allerede har, er din egen betalingshistorikk ofte en bedre indikator enn et halvannet år gammelt årsregnskap. I kundereskontroen ser du hvem som begynner å betale senere enn før.

Selskapssøk i ReAI CRM som alternativ

Hvis du søker opp selskaper fordi du skal selge til dem, er oppslaget bare første steg. Etterpå må noen ta kontakt, følge opp og til slutt fakturere. ReAI CRM har et selskapssøk for norske selskaper bygget inn i den arbeidsflyten:

Selskapssøket i ReAI er laget for å bygge leadlister og følge opp kunder. Skal du bare lese et årsregnskap eller sjekke hvem som sitter i et styre, er et oppslag hos Brønnøysundregistrene raskest. Skal du bruke selskapsopplysningene i salgsarbeidet, slipper du med ReAI å kopiere dem fra én tjeneste til en annen.