Romertall i regnskap: bruk av Romertall i Tittel, Noter og Nummerering

Romertall er et system for tallrepresentasjon som bruker kombinasjoner av bokstavsymboler fra det latinske alfabetet (I, V, X, L, C, D, M) for å angi numeriske verdier. Arabiske tall er standard i moderne regnskap. Romertall brukes av og til for å nummerere kapitler og hoveddeler i årsrapporter og andre dokumenter.

Historisk bakgrunn og grunnprinsipper

Romertall stammer fra antikkens Roma og bygger på følgende grunnleggende symboler:

Konvertering mellom romertall og arabiske tall

Tabellen nedenfor viser de vanligste romertallene fra I til XII:

Bruk av romertall i norsk regnskap

Romertall kan brukes for å gi en tydelig overordnet inndeling i regnskap og årsrapporter:

• Nummerering av hoveddeler, mens selve notene i Noter normalt nummereres med arabiske tall (note 1, note 2 og så videre)
• Kapittel- og seksjonsinndeling i årsrapporter og presentasjoner
• Inndeling av avtaler og vedtekter i hoveddeler. Norske lover bruker derimot arabiske tall for kapitler og paragrafer, som i bokføringsloven

Slik leser du romertall

• Symbolene legges sammen når de står fra størst til minst: VI = 5 + 1 = 6, og MMXXVI = 1000 + 1000 + 10 + 10 + 5 + 1 = 2026.
• Står et mindre symbol foran et større, trekkes det fra: IV = 5 − 1 = 4, IX = 9, XL = 40, XC = 90, CD = 400 og CM = 900.
• Samme symbol brukes høyst tre ganger på rad: 30 er XXX, mens 40 er XL.

Beste praksis for nummerering

For å sikre lesbarhet og gjenkjennelighet anbefales det å følge disse retningslinjene:

• Bruk romertall for overordnede inndelinger (f.eks. I, II, III) og arabiske tall for underpunkter (1, 2, 3)
• Unngå kombinasjoner som kan skape forvirring (f.eks. bruk IV i stedet for IIII)
• Sørg for konsistens gjennom hele dokumentet
• Dokumenter konvensjoner og referer til romertall i interne retningslinjer

Andre relevante ressurser

• Nummereringsprinsipper i noter
• Avslutningsbalanse
• Dobbel bokføring