Små foretak er en størrelseskategori i regnskapsloven. Kategorien avgjør hvilke forenklinger en regnskapspliktig virksomhet kan bruke i årsregnskapet. Den må ikke blandes med «liten bedrift» i dagligtale, terskler for revisjon eller skatteregler for små virksomheter.

Størrelsesgrensene fra regnskapsåret 2024

Et foretak er lite når det på balansedagen overskrider én eller ingen av disse tre tersklene:

KriteriumTerskel
Balansesum84 millioner kroner
Salgsinntekter168 millioner kroner
Gjennomsnittlig antall ansatte50 årsverk

Grensene ble endret fra regnskapsåret 2024 og gjelder også for regnskapsåret 2026. De tidligere tallene på 35 millioner i balansesum og 70 millioner i salgsinntekter er derfor utdaterte. Regnskapsloven § 1-5 inneholder de gjeldende kategoriene.

Alle størrelseskategoriene

Regnskapsloven § 1-5 har fire kategorier. Mikroforetak følger reglene for små foretak, med mindre noe annet er bestemt.

KategoriGrenseÅrsberetningKontantstrømoppstilling
MikroforetakOverskrider høyst én av: 5 mill. kr balansesum, 10 mill. kr salgsinntekt, 10 årsverkNeiNei
Små foretakOverskrider høyst én av: 84 mill. kr, 168 mill. kr, 50 årsverkNeiNei
Mellomstore foretakVerken små eller storeJaJa
Store foretakOverskrider minst to av: 290 mill. kr, 580 mill. kr, 250 årsverkJaJa

Plikten til årsberetning står i regnskapsloven § 2-1 og gjelder bare mellomstore og store foretak. Den gamle bestemmelsen i § 3-3a ble opphevet da loven ble omstrukturert 1. november 2024.

Toårsregel og konsern

Endring av kategori skjer som hovedregel først når tersklene for en annen kategori er oppfylt i to påfølgende regnskapsår. For nystiftede foretak vurderes forholdene på første balansedag. Morselskap må også vurdere størrelsen på konsernnivå; man kan ikke automatisk konkludere ut fra morselskapets selskapsregnskap alene.

Brønnøysundregistrenes oversikt over foretakskategorier og størrelsesgrenser forklarer praktiseringen fra 2024.

Hva kan forenkles?

Små foretak kan blant annet bruke forenklede regler i god regnskapsskikk, ha færre notekrav og unnlate kontantstrømoppstilling. De har heller ikke plikt til å utarbeide årsberetning. Dette er ikke det samme som «forenklet IFRS», og forenklingene fjerner ikke bokføringsplikten eller kravet til dokumentasjon.

OmrådeSmå foretakMellomstore og store foretak
RegnskapsstandardNRS 8 God regnskapsskikk for små foretakFullstendige NRS eller IFRS
NoterFærre noter. Mange av notene i regnskapsloven kapittel 7 er ikke obligatoriske for små foretakAlle noter i kapittel 7
KontantstrømoppstillingFrivilligPåkrevd
ÅrsberetningIkke påkrevdPåkrevd

Se hvilke noter et lite AS typisk tar med i årsregnskap og noter .

Små foretak er ikke det samme som fritak fra revisjon

Revisjonsplikten har egne grenser i aksjeloven § 7-6. Et AS kan velge bort revisor når driftsinntektene er under 7 mill. kr, balansesummen under 27 mill. kr og antall årsverk ikke er over 10. Et foretak kan derfor være lite etter regnskapsloven og likevel ha revisjonsplikt. Forslaget om å heve revisjonsgrensene fikk ikke flertall på Stortinget i februar 2026.

Virksomheten må fortsatt:

  • utarbeide resultatregnskap, balanse og nødvendige noter
  • avstemme og dokumentere vesentlige balanseposter
  • oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsreglene
  • vurdere størrelseskategorien på nytt ved årsavslutningen

Norsk Regnskapsstiftelses NRS 8 for små foretak er relevant for de regnskapsmessige forenklingene. Se også balanseregnskap og merk at dagens skatterapportering skjer i skattemelding og næringsspesifikasjon, ikke i den utgåtte Næringsoppgave 1 .