Hva er Kurtasje? Megleravgift ved kjøp og salg av verdipapirer

Kurtasje, også kalt meglerprovisjon, er avgiften som betales til en megler eller handelsplattform ved kjøp og salg av aksjer og andre verdipapirer.

Seksjon 1: definisjon og grunnleggende prinsipper

1.1 Hva er Kurtasje?

Kurtasje representerer kostnaden for å få utført handler i markedet. Den kan være fast eller variabel, avhengig av meglerens prisstruktur og handelsvolum.

1.2 Typer kurtasje

• Fast kurtasje: En avtalt avgift per handel, uavhengig av handelsvolum.
• Prosentbasert kurtasje: En variabel avgift beregnet som en prosentandel av handelsverdien.

Seksjon 2: beregning av kurtasje

Beregningen av kurtasje avhenger av om den er fast eller prosentbasert. Generelt gjelder:

Kurtasje (fast) = Avtalefast beløp per handel
Kurtasje (prosent) = Handelsverdi × Kurtasje prosent

Seksjon 3: regnskapsmessig behandling

For et selskap som investerer i aksjer, er kurtasje en transaksjonsutgift som hører til handelen:

• Ved kjøp inngår kurtasjen i aksjenes anskaffelseskost. Den føres på eiendelskontoen sammen med kjøpesummen, ikke som en egen kostnad.
• Ved salg reduserer kurtasjen salgssummen, og dermed gevinsten eller økningen i tapet.
• Kurtasje er en finansiell tjeneste og er unntatt fra MVA.

Seksjon 4: skattemessige aspekter

Skattemessig følger kurtasjen samme logikk. Kurtasje ved kjøp legges til inngangsverdien, og kurtasje ved salg trekkes fra salgssummen. Gir aksjeinvesteringen gevinst som er omfattet av fritaksmetoden, har heller ikke kurtasjen noen skattemessig effekt for et aksjeselskap. For personlige investorer påvirker kurtasjen gevinsten eller tapet ved realisasjon.

Seksjon 5: praktisk eksempel på beregning og regnskapsføring

Et aksjeselskap kjøper aksjer for 50 000 kroner og betaler 0,2 % i kurtasje, altså 100 kroner:

Senere selges aksjene for 60 000 kroner med 120 kroner i kurtasje. Netto salgssum er 59 880 kroner, og gevinsten er 59 880 − 50 100 = 9 780 kroner.

Se også

Kurtasje bør avstemmes mot handelsnotaen, ikke beregnes på nytt ut fra en veiledende prisliste. Ved kjøp inngår direkte transaksjonsutgifter normalt i vurderingen av anskaffelseskost, mens behandlingen ved salg må ses sammen med gevinst- eller tapsberegningen og regelverket som gjelder for investeringen.

For investeringer i utenlandsk valuta må valutakursen dokumenteres separat. Unngå å slå kurtasje, valutadifferanse og øvrige bankgebyrer sammen hvis de har forskjellig regnskaps- eller skattebehandling.

Beholdningen og kostprisen må også avstemmes mot balanseregnskapet ved periodestenging.