Selskapsform

Selskapsform refererer til den juridiske formen en virksomhet har i Norge, og avgjør blant annet ansvar, kapital- og skattemessige krav samt regnskapsregler. Valg av selskapsform er en viktig beslutning for både nystartede gründere og etablerte bedrifter.

Hva er en selskapsform?

En selskapsform defineres i selskaps- og regnskapslovgivningen og fastsetter:

• Ansvarsforhold - hvem som hefter for selskapets gjeld og forpliktelser
• Kapitalstruktur - krav til egenkapital og startkapital
• Beskatning - hvordan overskudd og uttak beskattes
• Regnskaps- og rapporteringskrav - hvilke regnskapsstandarder som gjelder

Selskapsformen er en type organisasjonsform som utelukkende omhandler ulike former for selskaper.

Oversikt over vanlige selskapsformer

Tabellen er en praktisk oversikt, ikke en fasit for alle tilfeller. To virksomheter kan ha samme selskapsform og likevel ha svært ulike rapporteringskrav fordi omsetning, ansatte, MVA, konsernforhold, finansiering og bransje påvirker pliktene.

Hovedforskjellen mellom formene

Den viktigste forskjellen er hvem som bærer risikoen. I ENK, ANS og DA står personene bak virksomheten nærmere ansvaret. I AS, ASA, SA og stiftelser er virksomheten tydeligere skilt ut som egen juridisk enhet. KS ligger mellom disse ytterpunktene fordi komplementaren har ubegrenset ansvar, mens kommandittistene har mer begrenset risiko.

Den andre hovedforskjellen er hvordan overskudd behandles. I ENK beskattes overskuddet hos innehaveren. I ANS, DA og KS fordeles resultatet til deltakerne etter reglene for deltakerfastsetting. I AS og ASA ligger overskuddet først i selskapet, og eierne beskattes normalt når de tar ut lønn, utbytte eller realiserer gevinst. I SA skal økonomien støtte medlemmenes bruk av foretaket. I foreninger og stiftelser er formålet ofte viktigere enn eieravkastning.

Den tredje forskjellen er hvor lett det er å endre eierskap og hente kapital. AS er den mest praktiske formen når virksomheten skal ha flere eiere, ansatte, investorer eller aksjeoverdragelser. ENK er enklest når én person driver alene med lav risiko. SA fungerer når medlemmene er brukere eller leverandører. ANS, DA og KS krever mer tillit og tydelig avtaleverk.

Hvordan velge riktig selskapsform?

Valget av selskapsform avhenger av:

1. Ansvarsgrad: Hvor mye personlig risiko kan eierne akseptere?
2. Kapitalbehov: Trenger virksomheten investorer, lån eller felles kapital?
3. Skatt: Skal overskudd beskattes direkte hos eierne eller ligge igjen i selskapet?
4. Administrasjon: Hvor mye formalia, styrearbeid og rapportering tåler virksomheten?
5. Vekst: Skal det tas inn nye eiere, ansatte eller eksterne partnere?
6. Formål: Handler virksomheten om eieravkastning, medlemsnytte, frivillig aktivitet eller formålsbundet kapital?

Hvis virksomheten har høy økonomisk risiko, er begrenset ansvar ofte viktig. Hvis virksomheten er liten, personlig og har lav risiko, kan ENK være nok. Hvis to eller flere skal drive sammen med personlig ansvar, må valget mellom ANS og DA tas bevisst. Hvis medlemmene skal eie en felles økonomisk løsning, bør SA vurderes. Hvis målet er børs, offentlig kapitalinnhenting eller bredt investorgrunnlag, er ASA den relevante aksjeformen.

Nøkkelpunkter for regnskap og revisjon

• Bokføring: Alle som driver næringsvirksomhet må ha kontroll på bilag, bank, faktura og dokumentasjon.
• Årsregnskap: Regnskapsplikt avhenger av form, størrelse og aktivitet. AS, ASA, SA og mange andre selskaper må ha et formelt årsregnskap.
• Skattemelding: Selskaper som leverer selskaps-skattemelding gjør dette gjennom regnskaps- eller årsoppgjørssystem. For ENK går skattemeldingen gjennom personløpet med næringsopplysninger.
• MVA: Selskapsformen avgjør ikke alene MVA-plikt. Det er aktiviteten og omsetningen som avgjør.
• Revisjon: Revisjonsplikt avhenger av selskapsform, størrelse og særregler. ASA har strengere krav enn små AS.
• Roller: Styre, daglig leder, deltakere, innehaver og medlemmer har ulike fullmakter og ansvar avhengig av form.

ReAI er laget for å håndtere denne praktiske kjernen: bokføring , bankavstemming , MVA-melding , årsregnskap og skattemelding .

Valg etter vanlig situasjon

Når bør selskapsformen vurderes på nytt?

Selskapsform er ikke bare et oppstartsvalg. Den bør vurderes når risiko, eiere, ansatte eller kapitalbehov endrer seg. Et ENK kan bli for risikabelt når virksomheten får ansatte, varelager eller større kontrakter. Et ANS kan bli krevende hvis deltakerne ikke lenger har samme økonomi eller tillit. Et SA kan miste poenget hvis medlemmene ikke lenger bruker foretaket. Et NUF kan være tungvint hvis den norske virksomheten i praksis drives som et selvstendig norsk selskap.

Typiske tegn på at formen bør vurderes:

• Privatøkonomien eksponeres mer enn eieren er komfortabel med.
• Virksomheten trenger kapital fra personer som ikke skal delta i drift.
• Det kommer flere eiere inn.
• Det blir behov for styre, formell rapportering og klare fullmakter.
• Banken, kunder eller samarbeidspartnere etterspør mer struktur.
• Skattemelding, MVA og årsregnskap blir for manuelle.

Ved overgang mellom former må man også vurdere skatt, eiendeler, avtaler, ansatte, MVA og organisasjonsnummer. Les mer om praktisk systembytte og overgang i hvordan bytte regnskapssystem .

Lær mer om selskapsformer

For grundigere informasjon om hver selskapsform, se:

• Enkeltpersonforetak
• Aksjeselskap (AS)
• Ansvarlig selskap (ANS)
• Ansvarlig selskap og delt ansvar (DA)
• Kommandittselskap (KS)
• Samvirkeforetak (SA)
• Allmennaksjeselskap (ASA)
• NUF
• Stiftelse
• Forening