Revisorloven
Revisorloven stiller krav til statsautoriserte revisorer, revisjonsselskaper og gjennomføringen av lovfestet revisjon.
Revisorloven regulerer hvem som kan være statsautorisert revisor, hvordan revisjonsforetak skal organiseres og hvilke plikter som gjelder ved lovfestet revisjon. Den gjeldende loven er lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer og trådte i kraft i 2021.
Hva regulerer revisorloven?
Loven omfatter blant annet:
- godkjenning og etterutdanning for statsautoriserte revisorer
- godkjenning og kvalitetsstyring i revisjonsselskaper
- uavhengighet og objektivitet
- revisors plikter ved lovfestet revisjon
- taushetsplikt, opplysningsplikt og erstatningsansvar
- Finanstilsynets kvalitetskontroll og reaksjoner ved lovbrudd
Den tidligere loven skilte mellom registrerte og statsautoriserte revisorer. Etter dagens lov er den personlige godkjenningen statsautorisert revisor.
Uavhengighet er et grunnkrav
Revisor skal være uavhengig av virksomheten gjennom hele oppdragsperioden. Revisor må vurdere forhold som kan skape risiko for egeninteresse, egenkontroll, partiskhet, fortrolighet eller press. Hvis risikoen ikke kan reduseres til et forsvarlig nivå, kan revisor ikke påta seg eller fortsette oppdraget.
For virksomheten betyr dette blant annet at enkelte rådgivningsoppdrag, økonomiske interesser eller nære relasjoner kan komme i konflikt med revisjonsoppdraget.
Revisjonsplikt og fravalg
Revisorloven beskriver rammene for lovfestet revisjon, mens reglene om hvilke virksomheter som har revisjonsplikt også følger av regnskaps- og selskapslovgivningen. Små aksjeselskaper kan på bestemte vilkår velge bort revisjon. Et gyldig fravalg krever riktig selskapsvedtak og registrering; det er ikke nok å bare avslutte avtalen med revisor.
Dokumentasjon og kommunikasjon
Revisor skal dokumentere arbeidet slik at gjennomføringen og konklusjonene kan etterprøves. Virksomheten må på sin side gi revisor tilgang til regnskapsmateriale, avtaler, avstemminger og andre opplysninger som er nødvendige for oppdraget.
Et regnskapssystem kan gjøre underlaget mer oversiktlig gjennom sporbare bilag, avstemminger og tilgangsstyring. Systemet erstatter ikke revisors selvstendige vurderinger eller virksomhetens ansvar for regnskapet.