Revisorloven
Revisorloven stiller krav til statsautoriserte revisorer, revisjonsselskaper og gjennomføringen av lovfestet revisjon.
Revisorloven regulerer hvem som kan være statsautorisert revisor, hvordan revisjonsforetak skal organiseres og hvilke plikter som gjelder ved lovfestet revisjon. Den gjeldende loven er lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer og trådte i kraft 1. januar 2021.
Hva regulerer revisorloven?
Loven omfatter blant annet:
- godkjenning og etterutdanning for statsautoriserte revisorer
- godkjenning og kvalitetsstyring i revisjonsselskaper
- uavhengighet og objektivitet
- revisors plikter ved lovfestet revisjon
- taushetsplikt, opplysningsplikt og erstatningsansvar
- Finanstilsynets kvalitetskontroll og reaksjoner ved lovbrudd
Den tidligere loven skilte mellom registrerte og statsautoriserte revisorer. Etter dagens lov gis nye personlige godkjenninger som statsautorisert revisor.
Uavhengighet er et grunnkrav
Revisor skal være uavhengig av virksomheten gjennom hele oppdragsperioden. Revisor må vurdere forhold som kan skape risiko for egeninteresse, egenkontroll, partiskhet, fortrolighet eller press. Hvis risikoen ikke kan reduseres til et forsvarlig nivå, kan revisor ikke påta seg eller fortsette oppdraget.
For virksomheten betyr dette blant annet at enkelte rådgivningsoppdrag, økonomiske interesser eller nære relasjoner kan komme i konflikt med revisjonsoppdraget.
Revisjonsplikt og fravalg
Revisorloven beskriver rammene for lovfestet revisjon, mens reglene om hvilke virksomheter som har revisjonsplikt også følger av regnskaps- og selskapslovgivningen. Små aksjeselskaper kan velge bort revisjon når de ligger under alle disse grensene (aksjeloven § 7-6):
| Grense | Beløp |
|---|---|
| Driftsinntekter | under 7 millioner kroner |
| Balansesum | under 27 millioner kroner |
| Antall årsverk | høyst 10 |
Grensene har gjeldt siden 1. mai 2023 og gjelder også for regnskapsårene 2025 og 2026. Et forslag i Stortinget om å heve grensene fikk ikke flertall i februar 2026. Et gyldig fravalg krever vedtak i generalforsamlingen og melding til Foretaksregisteret; det er ikke nok å bare avslutte avtalen med revisor. Selskaper uten revisor må fortsatt levere et korrekt årsregnskap, og mange velger en autorisert regnskapsfører for å få en faglig kontroll.
Dokumentasjon og kommunikasjon
Revisor skal dokumentere arbeidet slik at gjennomføringen og konklusjonene kan etterprøves. Virksomheten må på sin side gi revisor tilgang til regnskapsmateriale, avtaler, avstemminger og andre opplysninger som er nødvendige for oppdraget.
Et regnskapssystem kan gjøre underlaget mer oversiktlig gjennom sporbare bilag, avstemminger og tilgangsstyring. Systemet erstatter ikke revisors selvstendige vurderinger eller virksomhetens ansvar for regnskapet.
Relaterte artikler
Les videre
Mer fra Selskapsdrift og compliance
Fusjon av AS og overgangen i regnskapssystemet
En fusjon krever mer enn å legge sammen to saldobalanser. Planlegg regnskap, fakturering og historikk før selskapene slås sammen.
Hva er ASA?
ASA forklart med krav til kapital, styre, generalforsamling, revisjon, kapitalinnhenting, regnskap og forskjeller fra AS.
Hva er en aksjeoppgave?
Kort forklart: aksjeoppgaven RF-1088, forskjellen fra aksjonærregisteroppgaven og hva du som aksjonær må kontrollere.
Hva er et holdingselskap?
Et holdingselskap kan samle eierskap og kapital, men gir også flere regnskap, kostnader og beslutninger som må dokumenteres.