Skatt for foreninger

En skattefri forening kan ta betalt, sende faktura og ha overskudd uten at alle inntektene automatisk blir skattepliktige. Det avgjørende er hva foreningen er opprettet for, hva den faktisk gjør, og om inntekten realiserer det ideelle formålet eller kommer fra en separat økonomisk virksomhet.

Denne guiden gjelder norske regler for inntektsåret 2026. Skatt og MVA for foreninger må vurderes hver for seg. En inntekt kan være skattefri, men inngå i en MVA-vurdering, eller være skattepliktig uten at det skal beregnes MVA.

Er foreningen skattefri?

Utgangspunktet er at organisasjoner er skattepliktige. En forening kan være skattefri etter skatteloven § 2-32 når den ikke har erverv til formål. Det betyr at målet ikke er å skape økonomisk avkastning eller gi økonomiske fordeler til medlemmene.

Vurderingen bygger særlig på:

• Formålet som står i vedtektene.
• Hvordan foreningen er bygget opp og styrt.
• Hvilken aktivitet foreningen faktisk driver.
• Hvordan overskudd og formue brukes.
• Hva som skal skje med midlene ved oppløsning.

Navnet, organisasjonsformen eller registrering i Frivillighetsregisteret avgjør ikke skatteplikten alene. En forening som på papiret har et ideelt formål, men i praksis driver vanlig kommersiell virksomhet til fordel for medlemmene, kan være skattepliktig.

Inntekter som vanligvis er skattefrie

Inntekter som er direkte knyttet til å realisere det ideelle formålet, er normalt skattefrie. Det kan blant annet være:

• Medlemskontingent .
• Rene gaver og tilskudd uten motytelse.
• Offentlige tilskudd til den ideelle aktiviteten.
• Treningsavgifter, startkontingenter og medlemsaktiviteter.
• Inntekter fra medlemsmøter og klubbkvelder.
• Billettinntekter ved sporadiske arrangementer.
• Enkeltstående loppemarkeder, basarer eller lignende dugnadsaktiviteter.
• Aktivitet som i seg selv gjennomfører foreningens vedtektsfestede formål.

At en aktivitet gir overskudd, gjør den ikke automatisk skattepliktig. Et idrettslag kan for eksempel ta treningsavgift, og en kulturforening kan selge billetter til en forestilling som gjennomfører kulturformålet.

Når salg blir økonomisk virksomhet

En skattefri forening kan samtidig drive økonomisk virksomhet som er skattepliktig. Risikoen øker når aktiviteten:

• Har et visst omfang og en viss varighet.
• Gjentas regelmessig.
• Selges til vanlige markedspriser.
• Konkurrerer med kommersielle tilbydere.
• Drives for å finansiere det ideelle arbeidet, uten selv å realisere formålet.

Ukentlige vaskeoppdrag, fast konsulentvirksomhet, regelmessig utleie eller løpende salg av foredrag til næringslivet kan derfor bli en skattepliktig del av foreningen.

Det må skilles mellom aktiviteten og bruken av pengene. Inntekten blir ikke nødvendigvis skattefri bare fordi hele overskuddet senere brukes på et godt formål.

Grensene på 70 000 og 140 000 kroner

Økonomisk virksomhet er likevel unntatt fra skatt når brutto omsetning i inntektsåret ikke overstiger:

Grensen gjelder omsetning, ikke overskudd. Dersom grensen overskrides og aktiviteten er økonomisk virksomhet, blir hele nettoinntekten fra den økonomiske virksomheten skattepliktig. Det er ikke bare beløpet over grensen som beskattes.

Eksempel: regelmessige foredrag

En allmennyttig forening selger foredrag for 155 000 kroner gjennom året. Foredragene er en kommersiell aktivitet som primært finansierer foreningen, og kostnadene knyttet til oppdragene er 35 000 kroner.

Omsetning fra foredrag             155 000
- kostnader knyttet til foredrag    35 000
= skattepliktig nettoinntekt        120 000

Fordi brutto omsetning overstiger 140 000 kroner, er hele nettoinntekten på 120 000 kroner skattepliktig. Foreningen må kunne dokumentere hvilke kostnader som tilhører den skattepliktige aktiviteten.

Kan en forening fakturere for foredrag?

Ja. En forening kan være avtalepart og fakturere for et foredrag når foreningen faktisk leverer tjenesten. Skattebehandlingen avhenger av sammenhengen med formålet.

Foredraget realiserer formålet

En landsdekkende trafikksikkerhetsforening holder foredrag om ulykkesforebygging. Vedtektene sier at kunnskapsformidling om trafikksikkerhet er en hovedaktivitet. Foredraget taler da for å være en del av den skattefrie formålsaktiviteten, selv om kunden betaler.

Foredraget finansierer bare formålet

En idrettsforening selger generelle lederforedrag til bedrifter hver uke. Foredragsvirksomheten er ikke en gjennomføring av idrettsformålet, men en måte å skaffe penger på. Aktiviteten kan være økonomisk virksomhet og må vurderes mot grensen på 140 000 kroner.

Ett tilfeldig oppdrag

Et enkeltstående foredrag uten preg av varig virksomhet kan falle utenfor økonomisk virksomhet. Styret bør likevel dokumentere hva som ble levert, hvorfor oppdraget hører sammen med formålet, og hvordan inntekten er vurdert.

Det er realiteten som teller. Betalingen blir ikke skattefri bare fordi fakturaen kalles støtte, og den blir ikke skattepliktig bare fordi foreningen bruker ordet faktura.

Gave, sponsor eller betaling for arbeid?

Når et AS betaler en forening, bør begge parter beskrive hva betalingen gjelder:

Et AS kan få ordinært kostnadsfradrag for et reelt, virksomhetsrelevant foredrag eller en markedsmessig sponsorleveranse. Det er noe annet enn fradrag for en ren pengegave. Les om mottakerkrav og rapportering i gavefradrag for foreninger .

MVA på foredrag og tjenester

MVA følger egne regler. Veldedige og allmennyttige organisasjoner har normalt en registreringsgrense på 140 000 kroner i avgiftspliktig omsetning over en periode på tolv måneder. Andre foreninger følger normalt grensen på 50 000 kroner.

Undervisningstjenester er som hovedregel unntatt fra MVA. Et kurs med et selvstendig opplæringsformål og reell kunnskapsformidling kan omfattes. Et sceneinnlegg, konsulentoppdrag eller foredrag uten tilstrekkelig undervisningspreg er ikke automatisk unntatt. Innholdet og leveransen må vurderes, ikke bare tittelen på fakturaen.

En tjeneste som er unntatt fra MVA skal faktureres uten MVA selv om foreningen er registrert for andre avgiftspliktige aktiviteter. Foreningen får da normalt heller ikke fradrag for inngående MVA på kostnader som bare gjelder den unntatte tjenesten.

Betaling til den som holder foredraget

Fakturaen til kunden og betalingen til foredragsholderen er to forskjellige transaksjoner. Hvis foreningen er den reelle leverandøren og beholder inntekten, kan et medlem holde foredraget frivillig. Hvis medlemmet skal ha betalt, må foreningen vurdere lønn, honorar eller kjøp fra medlemmets næringsvirksomhet.

For en skattefri organisasjon gjelder i 2026 blant annet:

• Lønn på inntil 10 000 kroner per person per år er skattefri og ikke opplysningspliktig når arbeidet ikke er del av mottakerens næringsvirksomhet.
• Overskrides 10 000 kroner, blir hele beløpet skattepliktig og opplysningspliktig.
• Hvis foredragsholderen leverer som del av eget foretak, er hele inntekten skattepliktig virksomhetsinntekt hos foredragsholderen.
• Dokumenterte utgiftsrefusjoner er ikke det samme som lønn.

Skatteetaten forklarer mottakerens vilkår i veiledningen om lønn fra en frivillig eller veldedig organisasjon .

Veldedige og allmennyttige organisasjoner kan i tillegg ha fritak for arbeidsgiveravgift når samlet lønn ikke overstiger 800 000 kroner i året, lønn til den enkelte ikke overstiger 80 000 kroner, og lønnen ikke gjelder skattepliktig næringsvirksomhet. Dette fritaket må ikke blandes sammen med grensen på 10 000 kroner for skattefri lønn og rapportering. Se Skatteetatens vilkår for arbeidsgiveravgift .

En forening bør ikke brukes som betalingskanal for arbeid som i realiteten tilhører et medlem personlig. Avtalen, risikoen, leveransen og bruken av inntekten må vise at foreningen er den reelle oppdragstakeren.

Regnskap med både skattefri og skattepliktig aktivitet

Foreningen bør opprette egne inntekts- og kostnadskontoer eller prosjektkoder for:

• Skattefri formålsaktivitet.
• Skattepliktig økonomisk virksomhet.
• MVA-pliktig omsetning.
• Omsetning som er unntatt fra MVA.
• Gaver, sponsorinntekter og tilskudd.

Felleskostnader må fordeles etter en dokumenterbar og rimelig metode. Oppbevar avtaler, fakturaer, timegrunnlag og styrets vurdering sammen med bilagene . Da blir både årsregnskapet og en eventuell skattemelding enklere å kontrollere.

Sjekkliste før foreningen sender faktura

1. Er foreningen den reelle leverandøren?
2. Gjennomfører leveransen det ideelle formålet, eller finansierer den bare formålet?
3. Er aktiviteten enkeltstående eller regelmessig økonomisk virksomhet?
4. Hvor stor er samlet brutto omsetning fra økonomisk virksomhet i året?
5. Er tjenesten MVA-pliktig, unntatt eller utenfor MVA-området?
6. Skal en person motta lønn, honorar eller dokumentert utgiftsrefusjon?
7. Er avtale, pris, leveranse og styrets vurdering dokumentert?

Bruk Skatteetatens veiledning om skattefrie organisasjoner og skatteloven § 2-32 ved konkrete vurderinger.