Påkrav som tvangsgrunnlag

Påkrav som tvangsgrunnlag betyr at et skriftlig krav du selv har sendt skyldneren, kan brukes som grunnlag for å begjære utlegg hos namsfogden, uten at du først må ha en dom. Regelen står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f. Den gjør det mulig for bedrifter å drive inn ubestridte krav raskt, for eksempel gjennom egeninkasso.

Hva er et tvangsgrunnlag?

Et tvangsgrunnlag er det rettslige grunnlaget som gir rett til å be namsmyndighetene om tvangsfullbyrdelse. Loven skiller mellom:

Det siste er det som kalles påkrav som tvangsgrunnlag.

Hva kreves av påkravet?

Loven krever at meddelelsen viser kravets grunnlag og omfang. I praksis betyr det at dokumentet må vise:

• hvem som krever, og hvem som skal betale
• hva kravet gjelder, for eksempel levering av varer eller tjenester
• hovedstolen, og hvordan renter og gebyrer er beregnet
• forfallsdato

En vanlig faktura som oppfyller fakturakravene, gjør som regel dette. Et eget påkrav er særlig nyttig når kravet ikke bygger på en ordinær salgsfaktura, for eksempel ved tilbakebetaling, etteroppgjør eller erstatning for skade på utleid utstyr. Da må påkravet forklare hvorfor pengene kreves og hvordan beløpet er beregnet, med vedlegg som dokumenterer det.

Varsel før begjæring om utlegg

Et særlig tvangsgrunnlag gir ikke rett til å gå rett til utlegg. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 må skyldneren først få et skriftlig varsel om at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært hvis kravet ikke blir gjort opp. Kravene er:

• varselet kan ikke sendes før kravet har forfalt
• skyldneren må få minst to uker frist
• varselet må sendes til skyldnerens kjente adresse eller elektroniske kontaktinformasjon

I egeninkasso gjøres dette vanligvis med en betalingsoppfordring. Hele løpet er beskrevet i egeninkasso saksgang.

Hva skjer etter at utlegg er begjært?

Namsfogden varsler skyldneren og gir en frist på minst tre uker til å komme med innsigelser. Kommer det ingen innsigelse, fortsetter saken som en utleggsforretning, som kan ende med utleggstrekk i lønn, utleggspant eller intet til utlegg.

Hva hvis skyldneren bestrider kravet?

Namsfogden avgjør ikke om et omtvistet krav består. Reiser skyldneren innsigelser mot kravet innen fristen, gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6: Har du i utleggsbegjæringen bedt om det, sendes saken over til forliksrådet. Har du ikke det, blir begjæringen avvist, og kravet må avklares på annen måte, for eksempel med forliksklage.

Det er derfor lurt å be om overføring til forliksrådet allerede i begjæringen om utlegg.

Vet du allerede at kunden bestrider kravet, er det sjelden lurt å begjære utlegg på grunnlag av påkravet. Gå heller direkte til forliksrådet.

Faktura, påkrav og dom sammenlignet

Vanlige feil

• påkravet mangler beregning av beløpet eller vedlegg som viser grunnlaget
• utlegg begjæres uten varsel etter § 4-18, eller før fristen i varselet er ute
• utlegg begjæres selv om skyldneren har protestert på kravet
• renter og gebyrer er beregnet feil eller med gamle satser
• kravet er foreldet. Se foreldelse av krav

Slik hjelper ReAI

I ReAI samles faktura eller påkrav, vedlegg, utsendte varsler, betalingshistorikk og eventuelle innsigelser på samme sak. Når fristen i betalingsoppfordringen er ute og kravet ikke er bestridt, kan saken klargjøres for elektronisk begjæring om utlegg.

Vanlige spørsmål om påkrav som tvangsgrunnlag

Er en faktura et tvangsgrunnlag?

Ja, en faktura kan være en skriftlig meddelelse som viser kravets grunnlag og omfang, og dermed et særlig tvangsgrunnlag etter § 7-2 f.

Er et påkrav det samme som en purring?

Nei. En purring minner om et forfalt krav. Påkravet er selve dokumentet som viser grunnlaget for kravet, mens varselet etter § 4-18 er meldingen om at utlegg vil bli begjært.

Kan saken gå rett til utlegg etter påkravet?

Nei. Skyldneren må først få varsel med minst to ukers frist, og kravet må ikke være bestridt.

Kilder

• Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 (Lovdata)
• Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 (Lovdata)