Fakturagebyr
Fakturagebyr må være avtalt. Markedsrådet har tolket finansavtaleloven annerledes enn Forbrukertilsynet, og eldre veiledning om en generell kostnadsgrense er utdatert.
Et fakturagebyr er et avtalt tillegg for å utstede eller sende en regning og den tilknyttede betalingsløsningen. Det finnes ingen generell standardsats som automatisk gjør et fakturagebyr lovlig.
Reglene avhenger blant annet av avtalen, hvem kunden er og om området har særregler. Et fakturagebyr er heller ikke det samme som purregebyr, forsinkelsesrente eller inkassokostnader.
Hva gjelder for forbrukere i 2026?
Regelbildet endret seg etter tre vedtak i Markedsrådet i 2025. Forbrukertilsynet hadde tolket finansavtaleloven § 2-4 slik at et fakturagebyr til en forbruker ikke kunne overstige de faktiske kostnadene ved regningen og betalingsløsningen. Markedsrådet var uenig og opphevet tilsynets vedtak mot tre parkeringsselskaper.
Forbrukertilsynet opplyser nå at Markedsrådets bindende vedtak betyr at et avtalt fakturagebyr i utgangspunktet kan være lovlig uavhengig av størrelsen. Tilsynet kan derfor normalt ikke håndheve en generell kostnadsgrense. Det finnes unntak på særregulerte områder, blant annet ved håndverkertjenester.
Den rettslige diskusjonen er ikke nødvendigvis avsluttet. Forbrukerrådet har reist et separat gruppesøksmål om fakturagebyrer, og domstolene er ikke bundet av Markedsrådets vedtak. Det er derfor misvisende både å presentere en generell kostnadsgrense som endelig avklart og å anta at ethvert avtalt gebyr er risikofritt.
For en virksomhet er den forsiktige løsningen å:
- opplyse om gebyret tydelig før avtalen inngås
- kontrollere om bransjen eller avtaletypen har særregler
- tilby en rimelig, gebyrfri betalingsmåte der det er praktisk
- kunne forklare hva gebyret gjelder
- følge utviklingen i domstolene og oppdatert myndighetsinformasjon
Fakturagebyr mellom bedrifter
I B2B-forhold er avtalen det sentrale utgangspunktet. Gebyret bør stå i tilbud, kontrakt, ordrebekreftelse eller andre vilkår kunden har akseptert før fakturaen sendes.
Kontroller:
- at gebyret faktisk er avtalt
- hvilken fakturakanal gebyret gjelder
- om gebyret er tydelig priset
- om kunden kan velge et gebyrfritt alternativ
- om vilkåret kan være urimelig etter alminnelige avtalerettslige regler
Ikke innfør et nytt gebyr bare som en ekstra linje på fakturaen dersom den underliggende avtalen ikke gir grunnlag for det.
Ingen generell offentlig standardsats
Det finnes ingen generell sats som automatisk gjør et fakturagebyr lovlig eller ulovlig. Et purregebyr har en lovregulert maksimalsats, mens et fakturagebyr gjelder selve regningen og må vurderes på et annet grunnlag.
En intern kostnadsberegning er fortsatt nyttig for prising og risikovurdering, selv om Markedsrådet avviste Forbrukertilsynets generelle kostnadstak:
| Kostnad | Relevant vurdering |
|---|---|
| Porto | Faktisk porto for papirutsending |
| Papir og konvolutt | Faktisk materialkostnad |
| Utsendingstjeneste | Pris per regning fra leverandør |
| Betalingsløsning | Faktisk kostnad knyttet til betalingsmåten |
| Intern administrasjon | Beregn tidsbruk og hva prosessen faktisk omfatter |
| Generell drift og fortjeneste | Vurder om kostnaden heller bør inngå i prisen på varen eller tjenesten |
Oppdater beregningen når utsendingsmåte eller leverandørpris endres.
MVA på fakturagebyr
Skatteetaten behandler fakturagebyret som en omkostning ved den underliggende leveransen. Gebyret inngår derfor i MVA-grunnlaget og følger normalt samme MVA-sats som hovedleveransen.
Det betyr at du ikke automatisk skal bruke 25 prosent på alle fakturagebyrer. Er hovedleveransen omfattet av en annen sats eller et fritak, må gebyret vurderes sammen med leveransen.
Eksempel:
| Linje | Beløp |
|---|---|
| Avgiftspliktig tjeneste | 1 000 kr |
| Avtalt fakturagebyr | 20 kr |
| MVA-grunnlag | 1 020 kr |
| 25 % MVA | 255 kr |
| Totalt | 1 275 kr |
Les hvordan fakturagebyr bokføres for kontering hos selger og kjøper.
Fakturagebyr er ikke purregebyr
| Type | Hva det gjelder | Regelgrunnlag |
|---|---|---|
| Fakturagebyr | Utstedelse, sending og betalingsløsning | Avtale og finansavtaleloven i forbrukerforhold |
| Purregebyr | Lovregulert gebyr etter betalingsmislighold | Inkassoreglene og gjeldende maksimalsats |
| Forsinkelsesrente | Rente fordi kravet betales etter forfall | Forsinkelsesrenteloven |
| Inkassokostnader | Kostnader ved utenrettslig inndriving | Inkassoloven og inkassoforskriften |
Ikke kall et ordinært fakturagebyr for administrasjonsgebyr for å omgå reglene. Det er hva gebyret faktisk dekker, ikke navnet på fakturalinjen, som er avgjørende.
Se purring og purregebyr for gjeldende beløp og frister.
Sjekkliste før du krever gebyr
- Er gebyret avtalt før kjøpet eller leveransen?
- Er kunden forbruker eller virksomhet?
- Har avtaletypen eller bransjen særregler?
- Er beløpet og betalingsalternativene tydelige før avtalen inngås?
- Kan virksomheten forklare hva gebyret dekker?
- Er digital og fysisk utsending beregnet separat?
- Følger MVA-behandlingen hovedleveransen?
- Er gebyret skilt fra purring, renter og inkasso?
- Kan kundeservice forklare beregningen ved en klage?
For mange virksomheter er det enklere å redusere utsendingskostnaden med EHF eller eFaktura enn å administrere et lite gebyr. Les forskjellen mellom formatene i guiden til elektronisk fakturering.