Prøv gratis

En shorting (også kalt short-salg) er en spekulativ strategi der en investor låner og selger aksjer fra en meglervirksomhet med forventning om at aksjekursen vil falle. Målet er å kjøpe aksjene tilbake til en lavere kurs, returnere dem til långiver, og realisere gevinst i forskjellen.

Les mer om Hva er en Aksje? og Derivater for sammenlignbare finansielle posisjoner.

Definisjon og grunnleggende konsepter

Shorting innebærer at man selger en eiendel man ikke eier ved å låne den, med intensjon om å kjøpe den tilbake senere til lavere pris.

Underliggende eiendel, utlåner, meglerkrav og margin er sentrale elementer i en short-posisjon.

Hvordan fungerer shorting?

  1. Låne aksjer: Megler stiller aksjer til disposisjon via låneavtale.
  2. Selge lånte aksjer: Aksjene selges umiddelbart på aksjemarkedet.
  3. Tilbakekjøp: Investoren kjøper aksjer tilbake på et senere tidspunkt.
  4. Returnere aksjer: Aksjene leveres tilbake til långiver, og differansen er gevinst eller tap.

Sammenligning av long og short

PosisjonBeskrivelsePotensiell gevinstPotensiell tap
LongKjøper og eier aksjer, med forventning om at kursen vil stige.UbegrensetBegrenset til investert beløp
ShortLåner og selger aksjer, med forventning om at kursen vil falle.Begrenset til salgsprisUbegrenset (risiko for kursstigning)

Regnskapsmessig behandling

Når aksjene er solgt, har foretaket en forpliktelse til å levere tilsvarende aksjer tilbake til utlåner. Forpliktelsen føres som gjeld.

  • Foretak som bruker IFRS måler shortposisjonen til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, etter IFRS 9 .
  • Foretak som følger regnskapsloven vurderer normalt forpliktelsen til virkelig verdi når posisjonen er en del av en handelsportefølje. Se norsk regnskapsstandard .
  • Lånegebyr til megler og utbytte som må kompenseres til utlåner, føres som finanskostnad.
  • Dokumentasjon av låneavtaler og marginforpliktelser er viktig for fullstendig og korrekt innregning.

Risiko og kostnader

Shorting medfører flere risikoer og kostnader:

  • Ubegrenset tapspotensial - hvis aksjekursen stiger kraftig.
  • Margin calls - krav om ytterligere sikkerhet ved ugunstig kursutvikling.
  • Short squeeze - kraftig oppgang kan føre til tvungne tilbakekjøp.
  • Lånekostnader - renter og gebyrer for låneavtalen.

Praktiske eksempler

  1. Et investeringsselskap låner 1 000 aksjer og selger dem for 100 kroner per aksje, til sammen 100 000 kroner. Senere faller kursen til 80 kroner, og selskapet kjøper aksjene tilbake for 80 000 kroner og leverer dem til utlåner. Brutto gevinst er 20 000 kroner. Lånegebyret til megler, for eksempel 1 500 kroner, trekkes fra, slik at netto gevinst blir 18 500 kroner. Hadde kursen i stedet steget til 130 kroner, ville tapet vært 30 000 kroner pluss gebyret.
  2. Shorting av finansselskaper i nedgangstider som risikostyringsstrategi.

Se også