Konkursloven

Konkursloven er lov om gjeldsforhandling og konkurs . Den regulerer blant annet konkursbegjæring, åpning av konkurs, bostyrets arbeid og kreditorenes deltakelse.

Loven må ses sammen med blant annet dekningsloven, regnskapsloven og bokføringsloven. Privatpersoners offentlige gjeldsordning følger i hovedsak gjeldsordningsloven og er ikke det samme som gjeldsforhandling etter konkursloven.

Fra betalingsproblem til konkurs

En forsinket betaling betyr ikke automatisk at en virksomhet er insolvent. Insolvens forutsetter normalt både at virksomheten ikke kan betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller, og at problemet ikke bare er midlertidig.

Virksomheten kan begjære oppbud selv. En kreditor kan også begjære konkurs når vilkårene er oppfylt. Tingretten vurderer begjæringen og oppnevner bostyrer hvis konkurs åpnes.

Regnskapet ved konkursåpning

Når konkurs er åpnet, trenger bostyrer rask tilgang til:

• hovedbok, saldobalanse og årsregnskap
• kunde- og leverandørreskontro
• bankavstemminger og kontoutskrifter
• lønnsdata, skattetrekk og offentlige krav
• fakturaer, avtaler og dokumentasjon av eiendeler
• oversikt over nærstående parter og større betalinger før konkursen

Regnskapsdata skal ikke slettes eller endres for å «rydde» etter konkursåpningen. Tilganger og sikkerhetskopier bør sikres, og videre behandling av bilag må avklares med bostyrer.

Hva et regnskapssystem kan bidra med

Et system med sporbare bilag, endringslogg, avstemminger og eksportmuligheter gjør det enklere å overlevere et etterprøvbart regnskap. Systemet vurderer ikke insolvens og overtar ikke styrets ansvar. Ved fare for konkurs bør styret innhente juridisk og økonomisk rådgivning tidlig.

Les også om insolvens , konkurs og bokføringsplikt .