Konkursloven er den norske loven som regulerer konkursbehandling og gjeldsordning for både virksomheter og privatpersoner. Loven fra 1984 fastsetter reglene for hvordan konkursbo skal behandles, kreditorers rettigheter, og prosessen for gjeldsforhandling. Konkursloven har som formal a sikre en rettferdig fordeling av skyldners eiendeler mellom kreditorene, samtidig som den gir mulighet for gjeldsordning for skyldnere som er ute av stand til a betale sin gjeld.
Konkursloven inneholder bestemmelser om hvem som kan begjaere konkurs, vilkar for a apne konkursbehandling, og hvilke plikter konkursskyldneren har. Loven regulerer ogsa bostyrerens rolle og ansvar, samt prosedyrene for realisering av boets eiendeler og utdeling til kreditorene. For regnskapsforere og bedrifter er det viktig a kjenne til konkursloven for a forstaa de juridiske konsekvensene ved betalingsvansker og de rettigheter og plikter som oppstar i en konkurssituasjon.
I praksis betyr konkursloven at nar en virksomhet ikke lenger kan betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan kreditorene eller skyldneren selv begjaere konkurs. Dette utloser en omfattende juridisk prosess hvor virksomhetens eiendeler realiseres og inntektene fordeles til kreditorene etter lovens prioriteringsregler. Konkursloven gir ogsa mulighet for gjeldsforhandling og tvangsakkord som alternativer til full konkursbehandling.