Prøv gratis

Innspill fra ReAI AS, koordinert med Aiak AS. Publisert 9. september 2026.

Hvem som eier et selskap, kan endre seg hvilken som helst dag i året. Da bør også opplysningene være tilgjengelige mens de er aktuelle, ikke først gjennom en årlig rapportering og et senere offentlig uttrekk.

ReAI og Aiak støtter løpende oppdatering av aksjonærregisteret. Målet bør være enkelt: Registrer en endring én gang, når den skjer, og la opplysningene brukes der de trengs. Det er nyttig for både bedriftene, myndighetene og offentligheten.

Digital innsending er ikke det samme som oppdaterte eierdata

Aksjonærregisteroppgaven er fortsatt årlig, med frist 31. januar . Fra juni 2026 skal den leveres gjennom et sluttbrukersystem. Det endrer innsendingskanalen, men gjør ikke i seg selv registeret løpende oppdatert.

Det offentlige uttrekket viser eierskapet ved årsskiftet. Opplysningene for 2025 ble tilgjengelige 18. mai 2026 . Uttrekket er derfor ikke en oversikt over hvem som eier selskapene akkurat nå.

Selskapenes egne aksjeeierbøker og aksjeeierregistre er noe annet. Det finnes allerede rett til innsyn i disse. Forslaget vårt handler om å gjøre oppdaterte opplysninger enklere å finne og bruke samlet, ikke om å innføre innsyn fra ingenting.

Bygg videre på arbeidet som allerede er i gang

Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har anbefalt et samordnet aksjeeierregister . Vi støtter retningen. Dette er ikke et forslag om enda et register ved siden av alt som finnes fra før.

Kvalitetssikringsrapporten fra 8. mai 2026 beskriver en prosjektplan med oppstart i 2027 og ferdigstillelse i 2031. Dette er planforutsetninger i rapporten, ikke en garanti for lansering. Vi mener det er viktig å få konkrete forbedringer ut underveis.

Dette mener vi bør prioriteres

  1. Rapporter fra den vanlige arbeidsflyten. Når en dokumentert eierendring registreres i bedriftens system, bør opplysningene kunne sendes videre automatisk, med riktige fullmakter. Bedriften skal slippe en ekstra innlogging og ny inntasting.
  2. Gjenbruk fremfor dobbeltrapportering. Opplysninger som allerede er mottatt, skal ikke registreres på nytt i en årlig aksjonærregisteroppgave. Eventuell avstemming og nødvendige skatteopplysninger bør bygge på det som allerede finnes.
  3. Gi rask tilbakemelding. Systemet bør få en tydelig kvittering, forståelige feilmeldinger og mulighet til å rette en enkelt hendelse. Datoen for endringen og tidspunktet for rapporteringen må kunne skilles fra hverandre.
  4. Gjør opplysningene tilgjengelige. Offentlig eierinformasjon bør kunne søkes frem enkelt og brukes maskinelt. Myndigheter og andre med lovlig tilgang bør kunne hente nødvendige opplysninger direkte inn i sine systemer.
  5. La flere leverandører bidra. Dokumentasjon, standardiserte grensesnitt og testmiljø bør komme tidlig. Små og store systemleverandører må kunne delta på like vilkår, og bedriftene må kunne ta med historikken ved systembytte.

Nytten må komme både offentlig og privat sektor til gode

Ferskere eierinformasjon kan gjøre det enklere å kontrollere en samarbeidspartner, undersøke en eierstruktur eller vurdere hvem som står bak en leverandør. For regnskapsførere og banker kan det redusere arbeidet med å innhente opplysninger. For myndighetene kan det gi et bedre grunnlag for kontroll. For journalister kan det gjøre undersøkelser av eierskap og makt enklere.

Et register blir likevel ikke mer pålitelig enn opplysningene som kommer inn. Derfor bør løsningen vise historikk og gjøre feil enkle å rette. Registrert aksjeeierskap forteller heller ikke alltid hvem som i siste instans kontrollerer en virksomhet. Register over reelle rettighetshavere har et annet formål . Opplysninger bør gjenbrukes der de passer, uten å blande sammen begrepene.

Åpenhet om eierskap betyr ikke at fødselsnummer eller personlige skatteopplysninger skal publiseres. Det bør være et klart skille mellom offentlig eierinformasjon og opplysninger som krever særskilt tilgang.

Vår oppfordring

Vi ber Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene prioritere løpende rapportering og tidlig brukerinvolvering i det videre arbeidet. Publiser tydelige milepæler for integrasjoner, enklere rapportering og innsyn.

Ambisjonen bør være at opplysningene blir tilgjengelige uten unødig forsinkelse etter en endring, samtidig som bedriften får mindre arbeid. Bedre oversikt over hvem som eier hva, og færre ganger å oppgi den samme informasjonen.

Les også Aiaks innspill om å gjøre eieroppfølging til en naturlig del av regnskapsarbeidet .

Om innspillet

ReAI utvikler regnskapssystem, og Aiak er et statsautorisert regnskapsforetak. Vi har en kommersiell interesse i gode digitale løsninger. Innspillet er leverandørnøytralt og gjelder hvordan rapporteringen bør fungere for alle bedrifter. Det er støtte til videre reformarbeid, ikke en beskrivelse av nye, gjeldende rapporteringsregler.

Kilder og bakgrunn

Innspill og erfaringer kan sendes til g@aiak.no .