Bedrifter må kunne dele data fra investeringskontoen
Bedrifter bør selv kunne gi et regnskapssystem eller en annen valgt tjeneste sikker tilgang til transaksjoner og beholdninger.
Status: Forslag publisert 28. august 2026. ReAI vil bruke innspillet i dialog med myndigheter, finansforetak, datatilbydere og bransjeorganisasjoner om deling av finansdata og EUs foreslåtte FIDA-regelverk.
Bedrifter kan koble betalingskontoene sine til regnskapssystemet gjennom en vanlig bankintegrasjon. Har selskapet investert i aksjer eller fond, må opplysningene fra investeringskontoen fortsatt ofte flyttes manuelt.
ReAI foreslår derfor et enkelt og teknologinøytralt minstekrav for deling av finansdata:
En kunde skal kunne gi en valgt tredjepart sikker og løpende tilgang til egne transaksjoner, beholdninger og nødvendige instrumentopplysninger hos et finansforetak.
Det skal ikke kreves en eksklusiv partneravtale mellom finansforetaket og hvert regnskapssystem. Kunden skal bestemme hvem som får tilgang, hva tilgangen omfatter og når den trekkes tilbake.
Betalingskontoen er åpen, investeringskontoen er ofte lukket
PSD2 har gjort det mulig for godkjente kontoinformasjonstjenester å hente opplysninger fra betalingskontoer etter kundens tillatelse. Finanstilsynet beskriver tjenesten som sammenstilte opplysninger fra en eller flere betalingskontoer.
En investeringskonto er normalt ikke en betalingskonto. Dagens PSD2-tilgang gir derfor ikke automatisk rett til å hente handler, utbytte, gebyrer, beholdninger og andre verdipapirdata.
Resultatet er at banktransaksjonene kan komme automatisk inn i regnskapet, mens investeringene må håndteres med manuelle rapporter, filer eller en særskilt integrasjon som finansforetaket har valgt å tilby.
En partnerintegrasjon er ikke det samme som valgfrihet
Noen finansforetak tilbyr integrasjoner med utvalgte regnskapssystemer. Andre gir tilgang til rapporter eller API-er etter særskilt avtale. Slike løsninger kan være nyttige, men de gir ikke nødvendigvis bedriften mulighet til å velge den tjenesten som passer best.
En bedrift bør ikke være avhengig av at regnskapssystemet står på finansforetakets partnerliste. Finansforetaket bør i stedet gjøre kundens data tilgjengelige gjennom et sikkert og standardisert grensesnitt. Da slipper hvert finansforetak og hvert regnskapssystem å bygge en egen kobling, og flere leverandører kan konkurrere om å lage gode tjenester for kunden.
Hvilke data bør kunden kunne dele?
Et felles minimum for investeringskontoer bør omfatte:
- Kontoidentifikasjon, kontotype, valuta og tilgjengelig kontantsaldo.
- Kjøp, salg, innskudd, uttak, renter, utbytte, skatt, gebyrer og valutaveksling.
- Beholdning per instrument med antall, valuta og tilgjengelig kostpris eller anskaffelsesverdi.
- Stabil instrumentidentifikasjon, for eksempel ISIN der det finnes, samt navn og instrumenttype.
- Opplysninger om gjennomføringsdato, oppgjørsdato, kurs, beløp og transaksjonsreferanse.
- Selskapshendelser som splitt, fusjon, innløsning og tegningsretter når de påvirker beholdning eller kostpris.
- Dokumenter og referanser som er nødvendige for regnskap, avstemming, revisjon og skatterapportering.
Dataene skal være maskinlesbare, dokumenterte og stabile nok til at mottakeren kan avstemme dem. Historiske korreksjoner og kanselleringer må komme frem, slik at en automatisert bokføring ikke fortsetter å bygge på en transaksjon som er endret.
Kunden må ha kontroll over tilgangen
At finansdata kan deles, betyr ikke at de skal være offentlig tilgjengelige. Tilgangen skal være sikker, avgrenset og styrt av kunden.
Kunden bør kunne:
- Se hvilke tredjeparter som har tilgang.
- Velge hvilke kontoer og datakategorier som deles.
- Se formålet med tilgangen.
- Trekke tilgangen tilbake umiddelbart.
- Gi lesetilgang uten samtidig å gi rett til handel eller uttak.
Finansforetaket skal kunne stille krav til autentisering, sikkerhet, logging og ansvar. Slike krav må være felles og forholdsmessige. De skal ikke brukes til å velge hvilke regnskaps-, analyse- eller rådgivningstjenester kunden får lov til å bruke.
Norge bør bruke FIDA til å tette hullet
EU-kommisjonen har foreslått et rammeverk for Financial Data Access, FIDA. Forslaget skal gjøre det mulig for kunder å dele flere typer finansdata enn opplysningene som i dag kan hentes fra betalingskontoer. Investeringskontoer, beholdninger og tidligere transaksjoner er uttrykkelig omfattet av Kommisjonens forslag.
Finansdepartementets EØS-notat peker allerede på at FIDA kan gjøre det mulig for regnskapsprogrammer å gi små og mellomstore bedrifter bedre løsninger. Notatet opplyser også at Finansdepartementet har hovedansvaret i Norge, og at Finanstilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Per 28. august 2026 er FIDA fortsatt et lovforslag under behandling i EU. Norge bør derfor arbeide for at:
- Små og mellomstore bedrifter omfattes, ikke bare privatpersoner.
- Investeringskontoer og nødvendige instrumentdata beholdes i virkeområdet.
- Standardene fungerer for regnskap, avstemming, revisjon og skatterapportering, ikke bare investeringsråd.
- Kunden kan velge tredjepart uten at finansforetaket inngår en egen kommersiell partneravtale med hver tjeneste.
- Minimumstilgangen blir enkel og rimelig nok til at nye norske leverandører kan konkurrere.
- Norske finansforetak og datatilbydere begynner standardiseringsarbeidet før regelverket trer i kraft.
Bakgrunn og status
- EU-kommisjonen om FIDA og tilgang til finansdata
- Kommisjonens FIDA-forslag på EUR-Lex
- Finansdepartementets EØS-notat om FIDA
- Status for lovbehandlingen i Europaparlamentet
Gevinsten er mer enn enklere bokføring
Standardisert tilgang vil gjøre det enklere å:
- Bokføre og avstemme investeringstransaksjoner fortløpende.
- Oppdage manglende utbytte, feil kostpris og avvik mellom regnskap og depot.
- Bytte regnskapssystem, kapitalforvalter eller analyseverktøy.
- Gi revisor og regnskapsfører et oppdatert og etterprøvbart grunnlag.
- Samle likviditet, gjeld og investeringer i bedriftens økonomistyring.
- Utvikle nye norske tjenester for rapportering, risiko, skatt og finansiering.
Forslaget utfyller ReAIs innspill om komplett dataeksport fra regnskapssystemer . Prinsippet er det samme begge veier: Kunden skal kunne bruke egne data hos den leverandøren kunden velger.
Åpenhet om ReAIs rolle
ReAI utvikler regnskapssystem og ønsker å hente investeringsdata automatisk for kunder som ber om det. Vi har derfor en kommersiell interesse i forslaget.
Kravet skal samtidig være leverandørnøytralt. ReAI ber ikke om en særavtale eller eksklusiv tilgang. De samme dataene og vilkårene skal være tilgjengelige for andre kvalifiserte tjenester etter kundens tillatelse.
Gi innspill
Vi ønsker kommentarer fra bedrifter med investeringskonto, banker, verdipapirforetak, datatilbydere, regnskapsførere, revisorer, fintech-selskaper og myndigheter.
Send innspill til g@aiak.no . Vi oppdaterer forslaget når innspill gjør det enklere, sikrere eller mer praktisk å gjennomføre.
Les videre
Mer fra Innspill til regelverk og bransjestandarder
Aksjonærregisteret bør oppdateres når eierskapet endres
Hvem som eier en bedrift, er relevant hele året. Vi støtter et samordnet aksjeeierregister som oppdateres løpende, uten at bedriftene må rapportere …
Banken må ta ansvar når kundeopplysningene må oppdateres
Kunden har allerede vist et endret behov ved å registrere betalingen. Banken og betalingstilbyderen bør løse oppdateringen, ikke vente på at kunden …
Fjern kravet om fysisk skriver ved kassapunktet
Et kassasystem på mobil eller nettbrett bør kunne tilby en fullverdig digital kvittering uten at en fysisk papirskriver må være koblet til.
Komplett dataeksport fra regnskapssystemer
Bedrifter bør kunne ta med seg hele regnskapsarkivet når de bytter system, uten godkjenningsordninger eller nye etableringshindre.