Varekretsløpet beskriver den helhetlige prosessen varer gjennomgår i en virksomhet, fra anskaffelse til salg og tilbakeføring av kapital. Prosessen er sentral for å forstå sammenhengen mellom lagerstyring, kontantstrøm og arbeidskapital, og påvirker både likviditet og lønnsomhet.
1. Oversikt over varekretsløpet
Varekretsløpet består av følgende hovedfaser:
- Anskaffelse: Kjøp eller produksjon av varer.
- Lagring: Varetelling, for eksempel ved avstemming og verdivurdering etter laveste verdi-prinsippet.
- Salg: Distribusjon av varer til kunder og inntektsføring i resultatregnskapet.
- Kontantstrøm tilbake til virksomheten: Innbetaling fra kunder og reinvestering i nytt varelager eller annen drift.
2. Anskaffelseskost og lagerverdivurdering
Anskaffelseskost er grunnlaget for verdivurdering av lager, og inkluderer innkjøpspris, frakt, toll og andre direkte kostnader. For tekniske metoder som FIFO, LIFO eller vektet gjennomsnitt, se den detaljerte artikkelen om Hva er varelager? under seksjon 2. Verdivurdering.
3. Salg og inntektsføring
Ved salg av varer må to bokføringer gjøres parallelt:
| Transaksjon | Debet | Kredit |
|---|---|---|
| Salg av varer | Kundefordringer eller Bank | Salgsinntekter |
| Kostpris solgte varer | Kostpris solgte varer | Varelager |
4. Internkontroll og digitalisering
God internkontroll i varekretsløpet oppnås gjennom:
- Systematisk dokumentasjon av varemottak og vareuttak.
- Periodiske avstemninger av lagerbeholdning.
- Bruk av ERP-systemer for sanntidsoversikt.
- Automatisering av lagerprosesser med digitale verktøy.
5. Skattemessige og regnskapsmessige forhold
I Norge følger verdivurdering av lager regnskapslovens prinsipper og skattemessige regler. Laveste verdi-prinsippet krever at lager verdsettes til laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Riktig håndtering påvirker skattepliktig overskudd og balanseføring.
Videre lesning
For mer om varelager og regnskapsprinsipper, se også Hva er varelager?.