Statistisk sentralbyrå (SSB) er Norges offisielle leverandør av statistikk og en sentral aktør i utarbeidelse av data som påvirker økonomisk analyse, nasjonalregnskap og regnskapsføring i norske virksomheter.
Historisk utvikling
SSB ble etablert i 1876 under navnet Statistisk Centralbureau. Nedenfor noen viktige milepæler:
| År | Milepæl |
|---|---|
| 1876 | Statistisk Centralbureau opprettes |
| 1920 | Navneendring til Statistisk sentralbyrå |
| 1950 | Innføring av moderne databehandling |
| 2000 | Oppstart av Nettskjema og digitale datainnsamlinger |
| 2020 | Lansering av API for åpen data |
Hovedoppgaver
SSBs primære oppgaver inkluderer:
- Datainnsamling: Innsamling og bearbeiding av data fra bedrifter, husholdninger og offentlige registre
- Offentlig statistikk: Publisering av nasjonalregnskap, prisindekser og befolkningsstatistikk
- Analyse og rapporter: Utarbeidelse av analyser som støtter økonomisk politikk, herunder tall for BNP, arbeidsmarked og inflasjon (se Hva er BNP?)
- Tilgjengeliggjøring: Tilby API-er og nettskjema for direkte tilgang til data
Nøkkeltall og datatilbud
| Datasett | Beskrivelse |
|---|---|
| BNP (Bruttonasjonalprodukt) | Totalverdien av varer og tjenester. Se Hva er BNP? |
| Konsumprisindeksen (KPI) | Måler prisutvikling. |
| Arbeidsledighet | Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken |
| Befolkning etter fylke | Befolkningsstatistikk fordelt på regioner |
Betydning for regnskap
SSBs data er viktige i flere faser av regnskapsførsel og økonomisk rapportering:
- Nasjonalregnskap: Tall fra SSB danner grunnlag for makroøkonomiske analyser og makroøkonomi.
- Prisjustering: KPI brukes til å justere pensjoner, leieavtaler og andre langsiktige kontrakter.
- Benchmarking: Bedrifter sammenligner egen utvikling mot bransje- og nasjonstall fra SSB.
- Rapportering: Regnskapsførere benytter SSB-statistikk for noteopplysninger i årsregnskapet, se Hva er regnskap?.