En skatteflyktning er en person eller et selskap som bytter skattemessig bosted til et annet land for å oppnå lavere skattebelastning. Dette gjøres ved å flytte skattemessig hjemsted, eierskap eller reell økonomisk aktivitet til jurisdiksjoner med gunstigere skatteregler.
Kjennetegn på skatteflyktning
- Endring av skattemessig bosted: Flytting av skattemessig hjemsted til et land med lav eller ingen skatt.
- Bruk av skattegunstige jurisdiksjoner: Registrering i land som tilbyr særskilte skattefordeler.
- Økonomisk substans: Opprettholdelse av tilstrekkelig økonomisk aktivitet for å unngå mistanke om skatteomgåelse.
Eksempler på jurisdiksjoner
| Jurisdiksjon | Selskapsbeskatning | Personbeskatning |
|---|---|---|
| Monaco | 0 % | 0 % |
| Bahamas | 0 % | 0 % |
| De britiske Jomfruøyer | 0 % | 0 % |
| Sveits | 8,5–¯“–¯21 % | Varierende |
| Irland | 12,5 % | 0–¯“–¯45 % |
| Norge | 22 % | 22 % |
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Lavere skattebyrde kan øke nettoavkastning.
- Mulighet for optimalisering av selskapsstruktur.
Ulemper:
- Risiko for begrenset innsyn og mistanke om skatteomgåelse.
- Juridiske og omdømmemessige konsekvenser ved kontravirkende regelverk.
- Økte kostnader til rådgivning og compliance.
Juridiske og skattemessige konsekvenser
Skatteflyktning-status kan utløse kontroller fra norske skattemyndigheter, særlig ved mistanke om omgåelse av skatteregler. Se også skattemelding for rapportering av utenlandske inntekter.
Videre kan det oppstå spørsmål om dobbeltbeskatning, som reguleres av internasjonale dobbeltbeskatningsavtaler.
Alternative strategier
- Skatteplanlegging: Lovlige tiltak innenfor norsk regelverk, se Hva er Skatt?.
- Holding-selskaper: Kan benyttes for internasjonal restrukturering.
- Tjenestepensjon og forsikring: Skattetekniske fordeler uten bostedsflytting.
Gjennom god skatteplanlegging kan man unngå behovet for å bli skatteflyktning og samtidig optimalisere skatteposisjonen.