Hva er primærnæring?

Primærnæring er en samlebetegnelse for virksomheter som utvinner ressurser direkte fra naturen. Dette inkluderer jordbruk, skogbruk og fiske. I norsk regnskap og skatt har primærnæringer egne regler og særordninger på grunn av naturressurser, sesongvariasjoner og biologiske eiendeler.

Se vår detaljerte artikkel om næringsvirksomhet for grunnleggende kriterier for næringsvirksomhet, og en oversikt over ulike næringstyper i Norge.

Definisjon og omfang

Primærnæringer omfatter aktiviteter som tar utgangspunkt i råvarer fra naturen før de bearbeides videre. De viktigste sektorene er:

• Jordbruk: Produksjon av mat og fiber fra planter og husdyr.
• Skogbruk: Trelast, papir og biobrensel fra skogressurser.
• Fiske og oppdrett: Villfangst og oppdrett av fisk og skalldyr.

Sammenheng med andre næringssektorer

Primærnæringer utgjør den første fasen i den økonomiske verdikjeden. De øvrige sektorene er sekundærnæringer (industri og utvinning) og tertiærnæringer (tjenestesektoren).

Særordninger og rapporteringskrav

Primærnæringer har flere særordninger og krav i regnskap og skatt:

1. Spesielle skjemaer: Næringsoppgave for primærnæringer (N2/N3) med egne vedlegg.
2. Biologiske eiendeler: Levende dyr, planter og avlinger må verdivurderes særskilt.
3. Sesongvariabilitet: Periodisering av inntekter og kostnader krever tilpassede metoder, som tømmerkonto.
4. Subsidier og tilskudd: Offentlige tilskudd påvirker grunnlag for skattemessige fradrag, inkludert jordbruksfradrag.

Merverdiavgift (MVA)

Primærnæringer har høyere omsetningsgrense for MVA-plikt:

For mer om MVA-plikt i primærnæringer, se Hva er Avgiftsplikt (MVA)?.

Bokføringsplikt og forenklede regler

Primærnæringer kan ha forenklede bokføringsregler ved lav omsetning og få transaksjoner, men må likevel oppfylle grunnleggende bokføringskrav:

Se Hva er bokføringsplikt? for detaljer om bokføringsplikt i primærnæringer.

Oppsummering

Primærnæringer er grunnsteinen i økonomien, men krever særskilt oppmerksomhet i regnskap og skatt på grunn av naturressurser, sesongvariasjoner og egne støtteordninger. Ved å følge de spesielle reglene for rapportering og verdivurdering, kan primærnæringer sikre korrekt regnskapsførsel og skattemessig behandling.