Oppsigelsestid

Oppsigelsestid

Oppsigelsestid, også omtalt som oppsigelsesfrist, er perioden som må gå fra en formell oppsigelse er levert til arbeidsforholdet avsluttes. Dette er en sentral bestemmelse i norsk arbeidsrett som sikrer forutsigbarhet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Definisjon og lovgrunnlag

I henhold til Arbeidsmiljøloven §15-3 har både arbeidstaker og arbeidsgiver krav på en minimumsoppsigelsestid. Oppsigelsestiden avhenger av ansiennitet, type arbeidsavtale og eventuelle tariffavtaler.

PartMinimum oppsigelsestid
Arbeidstaker1 måned fra første dag i måneden
Arbeidsgiver1 måned (ansiennitet < 5 år)
2 måneder (5“10 år)
3 måneder (10“15 år)
4 måneder (>15 år)

Se også Ansiennitet for detaljer om ansiennitetsbaserte oppsigelsestider.

Typer oppsigelsestid

  • Standard oppsigelsestid: Regulert direkte i loven.
  • Tariffavtalt oppsigelsestid: Kan være lengre enn lovens minimum.
  • Avtalt oppsigelsestid i arbeidskontrakt: Bør aldri være kortere enn lovens minimum. Se Arbeidskontrakten.

Beregning av oppsigelsestid

Oppsigelsestiden regnes normalt fra siste dag i måneden oppsigelsen er levert. For eksempel:

Dersom en arbeidstaker med 7 års ansiennitet leverer oppsigelse 10. mai, gjelder oppsigelsestiden på 2 måneder fra 31. mai, og arbeidsforholdet avsluttes 31. juli.

Regnskapsmessige implikasjoner

Ved oppsigelse kan det oppstå forpliktelser som påvirker regnskapet:

  • Lønn for oppsigelsestiden må periodiseres og bokføres som en kostnad i oppsigelsestiden.
  • Avsetning for feriepenger skal inkludere feriepenger opptjent i oppsigelsestiden.
  • Dokumentasjonskrav: Oppsigelsesbrev og beregninger utgjør regnskapsbilag i henhold til Bokføringsforskriften.

Beste praksis

  • Informer skriftlig tidlig i prosessen og bekreft dato for siste arbeidsdag.
  • Sørg for at oppsigelsestid og betingelser er tydelig beskrevet i arbeidskontrakten.
  • Koordiner med lønns- og HR-systemer for korrekt avregning.

Relaterte artikler