Kassekreditt
Kassekreditt er en fleksibel, kortsiktig finansieringsløsning som gir bedrifter tilgang til likvide midler ved å opprette en kredittramme på bedriftskontoen. Denne overdraft-fasiliteten brukes ofte for å håndtere svingninger i likviditet, dekke uforutsette utgifter eller finansiere sesongbaserte behov.
Hvordan fungerer kassekreditt?
En kassekreditt er definert ved følgende hovedelementer:
- Kredittramme: Maksimalt beløp banken tillater at bedriften kan overtrekke.
- Rente: Flytende rente, ofte basert på NIBOR pluss en margin.
- Termingebyr: Årlig eller månedlig gebyr for å opprettholde kredittrammen.
- Sikkerhet: Pant i kundefordringer, varelager eller andre eiendeler.
- Disponeringstid: Kredittrammen er tilgjengelig fortløpende innenfor avtalte vilkår.
Kostnader og gebyrer
Under ser du en oversikt over typiske kostnadselementer for kassekreditt:
| Faktor | Beskrivelse |
|---|---|
| Kredittramme | 100 000 – 5 000 000 NOK, avhengig av selskapets behov og sikkerhet |
| Rente | NIBOR + 1–3 % margin |
| Opprettelsesgebyr | 0 – 20 000 NOK ved innvilgelse |
| Termingebyr | 0 – 2 000 NOK per måned |
Regnskapsføring av kassekreditt
Kassekreditt føres som kortsiktig gjeld i balansen. Når bedriften bruker kredittrammen, skjer følgende bokføring:
| Konto | Debet | Kredit | Beskrivelse |
|---|---|---|---|
| 1920 Bankinnskudd | X | Innsatte midler fra utnyttet kassekreditt | |
| 2240 Kassekreditt | X | Opptak av kassekreditt |
Se også Hva er kortsiktig gjeld? og Hva er bokføring?.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Fleksibilitet: Betaler kun rente av det beløpet som faktisk er trukket.
- Umiddelbar tilgang: Midlene er tilgjengelige uten ny søknadsrunde.
- Likviditetssikring: Bidrar til å opprettholde god likviditetsstyring.
Ulemper:
- Renteutgifter: Høyere rente enn vanlige bankinnskudd.
- Gebyrer: Etablerings- og termingebyr kan øke kostnaden.
- Sikkerhetskrav: Banken krever ofte pant eller garantier, for eksempel bankgaranti.
Når bør du bruke kassekreditt?
Kassekreditt er spesielt nyttig i situasjoner som:
- Sesongvariasjoner i ordre og innbetalinger.
- Uforutsette likviditetstopper, for eksempel ved store investeringer.
- Midlertidige finansieringsbehov mens langsiktige lån behandles.
- Støtte likviditetsbudsjettet i perioder med midlertidig betalingsforsinkelser.
For mer detaljert planlegging, se likviditetsbudsjett.