Hva er CSRD? Corporate Sustainability Reporting Directive

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er EUs nye direktiv for bærekraftsrapportering som påvirker norske bedrifter gjennom EØS-avtalen. Direktivet krever omfattende rapportering om miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) og representerer den mest omfattende endringen i bærekraftsrapportering i Europa.

Hva er CSRD?

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er EUs direktiv som erstatter det tidligere Non-Financial Reporting Directive (NFRD). Direktivet trådte i kraft 5. januar 2023 og må implementeres i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

Hovedformål med CSRD

CSRD har flere sentrale mål:

• Standardisere bærekraftsrapportering på tvers av EU/EØS
• Øke transparens om bedrifters bærekraftsprestasjon
• Støtte grønn omstilling og bærekraftige investeringer
• Redusere greenwashing gjennom strengere krav
• Harmonisere rapportering med internasjonale standarder

Hvem Omfattes av CSRD?

CSRD gjelder for norske bedrifter som oppfyller visse kriterier, med en trinnvis innføring over flere år.

Bedrifter som Omfattes

Kategori	Kriterier	Rapporteringsstart
Store børsnoterte selskaper	Allerede omfattet av NFRD	2025 (for 2024-data)
Store ikke-børsnoterte selskaper	≥250 ansatte OG (omsetning >€40m ELLER balanse >€20m)	2026 (for 2025-data)
Små og mellomstore børsnoterte	Børsnotert, ikke mikrobedrift	2027 (for 2026-data)
Tredjelandsbedrifter	EU-omsetning >€150m	2029 (for 2028-data)

Norske Kriterier

For norske bedrifter gjelder følgende terskelverdier:

• Ansatte: 250 eller flere
• Omsetning: Over 400 millioner NOK (ca. €40m)
• Balansesum: Over 200 millioner NOK (ca. €20m)

Bedriften må oppfylle minst to av disse kriteriene i to påfølgende år.

CSRD Rapporteringskrav

CSRD krever rapportering innenfor tre hovedområder kjent som ESG (Environmental, Social, Governance).

Miljø (Environmental)

Miljørapportering omfatter:

• Klimaendringer: Utslipp etter GHG-protokollen, klimarisiko, tilpasningstiltak
• Forurensning: Luft, vann, jord
• Vann og marine ressurser: Forbruk, påvirkning på vannkvalitet
• Biodiversitet: Påvirkning på økosystemer
• Sirkulær økonomi: Avfallshåndtering, ressursbruk

Sosiale forhold (Social)

Sosial rapportering inkluderer:

• Egen arbeidsstyrke: Arbeidsforhold, mangfold, opplæring
• Verdikjede: Leverandørers arbeidsforhold
• Berørte samfunn: Lokalsamfunn, urfolk
• Forbrukere: Produktsikkerhet, tilgjengelighet

Selskapsstyring (Governance)

Styringsrapportering omfatter:

• Forretningsetikk: Korrupsjon, bestikkelser
• Politisk påvirkning: Lobbying, politiske bidrag
• Relasjoner til interessenter: Dialog, klageordninger

European Sustainability Reporting Standards (ESRS)

CSRD-rapportering skal følge European Sustainability Reporting Standards (ESRS) utviklet av EFRAG.

ESRS Standarder

Standard	Område	Beskrivelse
ESRS 1	Generelle prinsipper	Grunnleggende rapporteringsprinsipper
ESRS 2	Generell informasjon	Strategi, styring, risikovurdering
ESRS E1-E5	Miljø	Klima, forurensning, vann, biodiversitet, sirkulær økonomi
ESRS S1-S4	Sosiale forhold	Arbeidsstyrke, verdikjede, samfunn, forbrukere
ESRS G1	Selskapsstyring	Forretningsetikk og kultur

Dobbel Vesentlighet

CSRD introduserer konseptet dobbel vesentlighet (double materiality):

1. Finansiell vesentlighet: Hvordan bærekraftsfaktorer påvirker bedriftens finansielle resultater
2. Påvirkningsvesentlighet: Hvordan bedriften påvirker mennesker og miljø

CSRD-rapportering er nært knyttet til EU-taksonomien, som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som regnes som miljømessig bærekraftige.

Implementering i Norge

Norge må implementere CSRD gjennom EØS-avtalen og tilpasse norsk lovgivning.

Lovgivningsprosess

• Regnskapsloven: Må endres for å inkludere CSRD-krav
• Verdipapirhandelloven: Tilpasninger for børsnoterte selskaper
• Revisorloven: Krav til ekstern sikring av bærekraftsrapporter

Tilsynsmyndigheter

Finanstilsynet vil sannsynligvis få ansvar for:

• Overvåking av CSRD-rapportering
• Håndhevelse av rapporteringskrav
• Veiledning til norske bedrifter

Praktisk Gjennomføring

Forberedelser for Bedrifter

Norske bedrifter bør starte forberedelsene tidlig:

1. Kartlegg om bedriften omfattes av CSRD-kravene
2. Gjennomfør vesentlighetsanalyse for å identifisere relevante temaer
3. Etabler datainnsamlingssystemer for ESG-data
4. Utvikle rapporteringsrutiner og interne kontroller
5. Sikre kompetanse innen bærekraftsrapportering
6. Planlegg ekstern sikring av rapporter

Datainnsamling og Systemer

Effektiv CSRD-rapportering krever:

• Integrerte systemer som kobler regnskapsdata med ESG-data
• Automatiserte prosesser for datainnsamling
• Kvalitetssikring av data og beregninger
• Dokumentasjon av metoder og forutsetninger

Revisjon og Sikring

CSRD krever ekstern sikring av bærekraftsrapporter, tilsvarende revisjon av årsregnskapet.

Sikringsnivåer

• Begrenset sikring: Første fase (2025-2028)
• Rimelig sikring: Planlagt fra 2029

Revisorens Rolle

Revisorer må:

• Utvikle kompetanse innen bærekraftsrapportering
• Etablere revisjonsmetodikk for ESG-data
• Sikre kvalitet i bærekraftsrapporter
• Rapportere avvik og forbedringsområder

Konsekvenser for Norske Bedrifter

Kostnader og Ressurser

CSRD-implementering medfører betydelige kostnader:

• Systemutvikling: 500.000 - 2.000.000 NOK
• Kompetanseutvikling: 200.000 - 500.000 NOK årlig
• Ekstern sikring: 100.000 - 500.000 NOK årlig
• Løpende drift: 1-3 årsverk for store bedrifter

Forretningsmuligheter

CSRD kan også skape muligheter:

• Bedre tilgang til kapital gjennom bærekraftige investeringer
• Konkurransefortrinn gjennom transparens
• Forbedret risikostyring og operasjonell effektivitet
• Sterkere merkevare og omdømme

Sammenheng med Andre Regelverk

CSRD må sees i sammenheng med annet regelverk:

EU-taksonomi

EU-taksonomien klassifiserer bærekraftige økonomiske aktiviteter og krever rapportering om:

• Andel omsetning fra taksonomikvalifiserte aktiviteter
• Andel investeringer (CapEx) i bærekraftige aktiviteter
• Andel driftskostnader (OpEx) knyttet til bærekraft

SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation)

SFDR påvirker finansielle aktører og deres rapportering om bærekraftsfaktorer i investeringsbeslutninger.

Forberedelser og Anbefalinger

Handlingsplan for Bedrifter

1. Kartlegging (2024):
2. Vurder om bedriften omfattes
3. Identifiser rapporteringsfrister

4. Gjennomfør gap-analyse

5. Planlegging (2024-2025):

6. Utvikle bærekraftsstrategi
7. Etabler styringsstruktur

8. Planlegg systemløsninger

9. Implementering (2025-2026):

10. Implementer datainnsamlingssystemer
11. Utvikle rapporteringsrutiner

12. Sikre kompetanse og ressurser

13. Rapportering (fra 2025):

14. Gjennomfør første rapportering
15. Sikre ekstern revisjon
16. Kontinuerlig forbedring

Kritiske Suksessfaktorer

• Ledelsesforankring og tydelig ansvar
• Tverrfaglig samarbeid mellom regnskap, bærekraft og IT
• Kvalitetssikring av data og prosesser
• Kontinuerlig kompetanseutvikling
• Proaktiv tilnærming til regelverksutvikling

Fremtidige Utviklinger

Utvidelser av CSRD

EU planlegger flere utvidelser:

• Sektorspesifikke standarder for banker, forsikring og olje/gass
• Standarder for SMB (små og mellomstore bedrifter)
• Tredjelandsstandarder for ikke-EU selskaper

Digitalisering

Digital rapportering blir sentralt:

• XBRL-format for strukturert rapportering
• Maskinlesbare data for automatisert analyse
• API-er for datautveksling

Konklusjon

CSRD representerer en fundamental endring i hvordan norske bedrifter må rapportere om bærekraft. Direktivet krever omfattende forberedelser og betydelige investeringer, men kan også skape verdifulle forretningsmuligheter.

Nøkkelpunkter

• Trinnvis innføring fra 2025 til 2029
• Omfattende rapporteringskrav innen ESG
• Ekstern sikring av bærekraftsrapporter
• Betydelige kostnader men også muligheter
• Tidlig forberedelse er kritisk for suksess

Norske bedrifter som omfattes av CSRD bør starte forberedelsene umiddelbart for å sikre regelverksetterlevelse og maksimere forretningsmulighetene som følger av økt transparens og bærekraftsfokus.

For bedrifter som ikke direkte omfattes av CSRD, kan det likevel være lurt å følge utviklingen, da krav fra kunder, investorer og andre interessenter kan gjøre bærekraftsrapportering relevant også for mindre bedrifter.