Forhåndsfastsetting er skattemyndighetenes rett til å fastsette en skattyters inntekts- og formuesgrunnlag på forhånd når skattemelding ikke er levert innen fristen eller når opplysningene er mangelfulle. Denne artikkelen gir en detaljert gjennomgang av det juridiske grunnlaget, prosessen, relevante frister og klagemuligheter.
Juridisk grunnlag for Forhåndsfastsetting
Skattemyndighetene kan foreta forhåndsfastsetting i henhold til skatteforvaltningsloven § 9-2 når:
- Skattyter ikke leverer skattemelding innen gitte frister.
- Skattemeldingen inneholder vesentlige mangler eller feil.
Vedtak om forhåndsfastsetting er et formelt skattevedtak som kan påklages.
Oversikt over prosessen
Trinn | Beskrivelse |
---|---|
1. Varsel om manglende innlevering | Skattemyndighetene sender forhåndsvarsel. |
2. Fastsetting av inntekts- og formuesgrunnlag | Skattemyndigheten estimerer grunnlaget på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger. |
3. Vedtak om forhåndsfastsetting | Formelt vedtak fattes og sendes til skattyter. |
4. Klagefrist | Skattyter har normalt 6 uker på å klage på vedtaket. |
Frister og klagemuligheter
Klagefristen etter vedtak om forhåndsfastsetting er 6 uker fra den dagen skattyter mottar vedtaket. En klage sendes til skattemyndighetene og vurderes i tråd med reglene i forvaltningsloven kapittel VI.
Praktisk eksempel
En næringsdrivende leverer ikke skattemelding innen 30. april. Skattemyndighetene sender et forhåndsvarsel 1. juni, og fastsetter deretter skattepliktig inntekt basert på fjorårets omsetning og gjennomsnittlig bransjetall. Vedtaket mottas 15. juni, og skattyter klager innen 6-ukersfristen.
Oppsummering
Forhåndsfastsetting er et viktig virkemiddel for å sikre skatteinntekter når skattyter unnlater å levere eller gir mangelfulle opplysninger. Kjennskap til juridisk grunnlag, prosess og klagemuligheter gir skattytere bedre forutsetninger for å ivareta sine rettigheter.